I Alta sentrum skal visst alle sove etter kl. 23.00. Da går visst gode borgere i seng. For i Alta sentrum skal det være stille etter dette klokkeslettet. Da skal Alta-borgerne drømme søtt. I byens sentrum tillates ikke levende musikk fra trubadurer etter kl. 23.00, – ikke engang i helgene.
Det er jo bare å håpe at noen har kapital og lyst til å starte et utested/pub i Alta der man kan nyte musikken fra gode trubadurer, om så utenfor Alta sentrum. Utelivsmessig er Alta by for tiden en spøkelsesby – i mine øyne. Selv gode bygder har et bedre uteliv. Ære være dem for det!
I Alta sentrum er det hotellene som bestemmer, - der er dem enerådende. Ja, det er hotellmakta som rår. Scandic Hotell Alta sier nei til alle private initiativ - nei, nei og atter nei! Hotellet på Parksentret nekter, etter det jeg har hørt, den gode puben Barila Pub å ha konserter i sitt eget lokale.
I Alta sentrum skal man visst bare sove. Spør dere meg bidrar ikke hotellene i Alta sentrum til annet enn å ødelegge bylivet der. Noen ganger, men ikke alltid, tenker jeg at disse hotellene bare kunne gått konkurs, eller i alle fall legges ned. Kanskje hotellvirksomhet burde forbys på Alta sentrum, – reguleres vekk derifra? Det finne nok andre lokaliteter for dem innenfor kommunes grenser.
Men, min bekymring stopper ikke der. For verre skal der visst bli. Det ryktes om at det planlegges ytterligere ett hotell i bykjernen av Alta, i selveste byens sentrum. Altså flere sovende gjester, og flere som sannsynligvis ikke tåler lyd. Ja, ja, - da slukkes vel alle utelivslys i vårt bysentrum.
Det ender vel med å bli et sovesentrum, - verdens dyreste sovesal. Skal kommunen bare sitte og sove, og tillate dette, – aktivt eller passivt? Alta sentrum skal visst ikke være en møteplass for oss som bor og lever i Alta. Det skal visst være et soverom for besøkende, og nærmest kun det.
Jeg har mine håp om at det private initiativ finnes. På Alta rådhus har dem i alle fall regulert Alta sentrum til den visse død, utelivsmessig sett. Bortsett fra alle restaurantene da, i Alta sentrum kan man i alle fall spise seg ihjel.
Jeg klager ikke over det, men musikk derimot, - nei, nei, nei! Levende musikk skal visst ikke finnes på menyen. Her er vi mange som sulter. Mest sannsynlig er ikke dette en villet politikk, men en negativ konsekvens av ulike vedtak, vedtak med mange dysfunksjonelle effekter, for å si det litt vanskelig.
Jeg husker forøvrig ikke sist jeg møtte noen fra ledelsen i det lokalpolitiske maktapparat på pub i Alta. Så dette er vel ikke noe dem bryr seg om? Jeg satser på at jeg tar feil.
Noen ganger har jeg det inntrykk at vi i Alta bare skal sykle, spille fotball og bestige de lokale toppene - med Haldde på toppen av alle topper. I Alta proklamerer man mangfoldet, men mitt inntrykk er at man praktiserer enfoldet. I Alta gjør man det makten selv liker. Jeg får håpe jeg tar feil om dette også.
Og jeg registrerer en ting til: Altas dyktige musikere, band og trubadurer må dra utenbys for å dele sin gode musikk med et publikum. Ikke noe galt i det, men vi i Alta går glipp av deres bidrag til livsglede. Skal jeg høre dem må jeg dra til Tromsø eller Hammerfest, eller andre steder. I Alta får dem ikke spille. Hvor er kultursjefen i kommunen – som jeg husker liker – eller i alle fall likte musikk? På pub er vedkommende visstnok aldri. Så ingen savn fra vedkommendes side når det gjelder pub og musikk. Håper jeg tar feil om dette også. Vel, vel, det er ikke enkelt å vite hva som skjer i bylivbildet i Alta på kvelds- og nattetid når man kanskje har valgt å isolere seg vekk fra det.
Det kan synes som at altfor mange i hotellenes og maktens korridorer har blitt litt for fin på det. Det kan noen ganger være lurt å senke øyne og nesetipp ned mot bakken og verden, der folk lever. Det er ikke skadelig å ha litt bakkekontakt av og til. Tvert i mot. Det kan fremme mye godt. Ja det kan til og med være helsefremmende, i ordets vide forstand. Bolyst og folkehelse er ikke bare anledningen til å telle skritt. Anledningen til å spille og nyte sang og musikk, er også en del av denne lysten. Alle har sine interesser og sine lyster.
Kanskje vedtaket fra år 2000, som gjorde at Alta formelt sett fikk bystatus, bør reverseres. Utelivsmessig er Alta så å si for ingenting å være. Noen urbanitet skal man i dag lete lenge etter. Alta sentrum har i alle fall blitt et dødt sted på kvelds- og nattetid, til og med på fredager og lørdager.
Skal man drive musikk i Alta må man visst være flyktning i egen kommune, eller rettere sagt flykte fra egen kommune når musikk skal spilles, høres på og danses til.
Ett råd, – se til byen som aldri sover – New York. Jeg har aldri vært der – men for en by. Ja, se gjerne til Tromsø og Hammerfest også, ja og Honningsvåg og Havøysund. Der lever den levende musikken i beste velgående. All ære til dem for det!
Og la det være sagt. Jeg er glad i kommunen og byen jeg bor i. Jeg har bodd her hele mitt liv, og skal fortsette med det. Jeg stortrives. Men jeg har, som sagt, over tid lagt merke til at det skjer noe med Alta sentrum, som jeg ikke liker. Mange jeg har snakket med sier det samme.
Og jeg tror til syvende og sist ikke at den utviklingen som har skjedd i byens sentrum er noe besluttende myndigheter har ønsket at skal skje. Man har rett og slett ikke vært bevisst på dette. Kanskje tiden nå er inne å være litt bevisst på det? Gode krefter får i fellesskap samles for å finne ut av tingenes tilstand.
Jeg velger å avrunde dette ved hjelp av min store musikkhelt Bob Dylan sine ord: «The times they are a–changin», - og som han, liker jeg ikke det jeg ser. Eller mer presist – «It's not dark yet but it's gettin' there» - som han sier i en annen sang.
Noen ganger savner jeg den tida jeg var lokalpolitiker i Alta. Dette kunne jeg faktisk hatt som en hjertesak. Jeg får nøye meg med at jeg skriver dette som innbygger av Alta, pubgjenger, musikkelsker og låtskriver (og litt musiker).
Til slutt: Musikk er livet!