Den ferske fiskeriministeren Cecilie Myrseth markerte seg som en fiskeripolitisk uredd stemme både i valgkampen og som fiskeripolitisk talsperson for Arbeiderpartiet. I intervju med Nationen i 2021 sa Myrseth at «nå er det kystflåtens tur», og vi håper og regner med fortsatt gjelder.
Arbeiderpartiet er for en variert flåtestruktur. Men faktum er at de siste tjue årene har fiskeripolitikken ført til at trenden i flåten bare peker en vei, mot større og større fartøy.
Utviklinga har ført til at norsk fiskeri går så det griner, men som Riksrevisjonen sa i 2020, så går stadig mindre av verdiskapinga til de fiskeriavhengige kystsamfunnene. Struktureringspolitikken har ført til at flere og flere kvoter samles på færre og større fartøy, og at mer og mer penger samles på færre hender.
Store trålere kan på et enkelt tokt ta inn flere tusen tonn kvitfisk, fryse fisken ned langt til sjøs, før den eksporteres til videreforedling i Polen eller Asia, uten å ha satt en finne på kaikanten. Disse tonnene kunne blitt tatt av driftige kystfiskere, og tatt inn til mottak i Skjervøy, Hammerfest eller Vardø. I dag regner man med at to tredjedeler av all fisken som fiskes i Norge sendes ut av landet ubehandla.
Superfortjenesten til sjøs, har også sendt prisen på kvoter til himmels. Prisen på fiskekvotene, som i første omgang aldri skulle vært omsettelig, er blitt så høy at unge sliter med å komme inn i næringa. Det er dårlig sosialdemokratisk politikk om noen få selskaper skal karre til seg mer og mer på fellesskapets ressurser, samtidig som ungdommen holdes ute.
Rødt vil gjøre det lettere å etablere seg gjennom å utvide kystfiskeordninga og styrke kvotegrunnlaget og i åpen gruppe. Samtidig kommer man ikke rundt at hvis fisken skal tilbake til kystsamfunnene, så må det kvoter og investeringer i den mellomstore kystflåten, og det krever at regjeringa er villige til å gjøre en klar omfordeling av fisken i den kommende kvotemeldinga.
I en tid hvor bosetting i Finnmark har blitt en sikkerhetspolitisk nødvendighet, bør regjeringa ta i bruk fiskeripolitikken som virkemiddel til mer lokal aktivitet og bosetning. Kystfiske kan gi lys i husan og aktivitet på land i flere bygder enn i dag, samtidig som man tar vare på natur og fiskestammen i Barentshavet. Verdiene ligger bokstavelig talt utfor stuedøra, og kan være verdt mer enn alle omstillingspakkene som regjeringen til nå har levert for næringslivet i Finnmark.
I motsetning til på havet, så kan ikke regjeringa samfiske med seg selv for å få kvotemeldinga igjennom på Stortinget. Hvis Myrseth mener alvor med en ny kurs i fiskeripolitikken så har hun et stort venstresideflertall bak seg på stortingsbenkene for å dra fiskeripolitikken i en grønnere og mer omfordelende retning.
Hvis Ap og Sp derimot velger å strukturere seg med høyresida i et bredt forlik om kvotemeldinga vil vi få forutsigbare rammer for lavere sysselsetting og bosetting langs kysten. Vi kan se lenge etter en politikk som at profitten ikke tråles ned til Aker Brygge, samtidig som to regjeringspartier i krise kan se langt etter å gjenopprette tillit i nord.