Det er godt nytt for Finnmark at fiskeri- og havministeren så tydelig sier at det er uaktuelt å sette det norsk-russiske fiskerisamarbeidet i spill, og at det dermed ikke er aktuelt å nekte russiske fiskefartøy generelt å anløpe norske havner.
Det er eksistensielt viktig for oss i Finnmark at torskestammen og andre fiskestammer i Barentshavet er underlagt en langsiktig bærekraftig forvaltning. Fisken er selve livsgrunnlaget for store deler av fylkets befolkning og en av våre bærende næringer. Norge og Finnmark kan ikke velge bort sin geografi. Vi deler Barentshavet med Russland og siden fisken i havet ikke kjenner landegrenser, fordeler vi også fiskestammene i Barentshavet gjennom samarbeidet med Russland. Skal torsken og andre fiskestammer sikres en langsiktig bærekraftig forvaltning er det derfor helt nødvendig at vi hegner om dette samarbeidet.
Derfor er fiskeri- og havministeren tydelige budskap godt nytt for Finnmark.
Å stenge russiske fiskefartøy ute fra norske havner, vil kunne være svært skadelig for Norges bilaterale fiskerisamarbeid med Russland og dermed sette en langvarig bærekraftig forvaltning av en av Norges viktigste fornybare ressurser i fare.
Norge og Russland har samarbeidet om fiskeriforvaltningen i Barentshavet i snart 50 år. Allerede under den kalde krigen, i 1975 ble samarbeidet etablert og har siden vært opprettholdt gjennom skiftende politiske omstendigheter. Gjennom dette samarbeidet forvaltes våre felles bestander.
Forvaltningssamarbeidets bærende elementer er forskning, regulering og kontroll. Det norsk-russiske forskningssamarbeidet under fiskerikommisjonen utgjør grunnlaget for kvotefastsettelsen som har direkte betydning for bærekraftig forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet. Det er derfor en grunnleggende norsk interesse å opprettholde forsknings- og forvaltningssamarbeidet og det er særdeles viktig for Finnmark.
De bilaterale avtalene inneholder også bestemmelser om gjensidig rett til å drive fiske i hverandres farvann, herunder russiske fiskefartøys rett til å fiske i norsk økonomisk sone. Russiske fiskefartøy har over mange tiår landet fisk i Norge når de har ønsket det. Derfor har russerne en berettiget forventing om at de kan lande fisk i Norge, og vil oppfatte et generelt anløps- og landingsforbud for deres fiskefartøy å stride imot avtalen. Et brudd på vår bilaterale fiskeriavtale med Russland ville vært i strid med grunnleggende norske interesser.
Fiskerisamarbeidet har bidratt til at vi har utviklet et tillitsbasert forhold til våre russiske naboer og dermed også bidratt til å sikre stabilitet og lav spenning i nordområdene. I en situasjon der spenningen er høy i deler av Europa er det ekstra viktig å bidra til stabilitet og lav spenning i våre nordområder.
Som kyststater er Norge og Russland dessuten etter havrettskonvensjonen pålagt å samarbeide om forvaltningen av bestander som vandrer mellom henholdsvis norsk og russisk økonomisk sone. Norge har vært et foregangsland og pådriver for etablering av internasjonal havrett, fordi vi har store interesser knyttet til havet.
Det handler også om å gjøre det vi fordømmer Russland for ikke å gjøre, nemlig å overholde internasjonale avtaler og internasjonal rett.
Men viktigst; det gjelder å sikre fortsatt samarbeid for en bærekraftig forvaltning av fiskebestandene i Barentshavet.
Kristina Hansen
Leder i Finnmark Ap