Altapostens hjelpeløse ansamling med penneknekter har nok en gang tatt kontakt med Rambo for å få litt kvalifisert analyse, før folket lirker stemmeseddelen inn i urna som minner mer og mer om en demokratisk søppeldunk.
De fire siste årene har nemlig våre folkevalgte drevet med politisk rugby og taklet hverandre i hodehøyde, både i kommuestyremøter og på bakrommet – i en miks av heseblesende tungetale og det som kvalifiserer til æresmedlemskap i Alta Tourettes Forening. Politikerne har vekslet mellom å skjelle hverandre ut, stirre olmt på siste taler og riste frenetisk på hodet så flisfokken står vegg i mellom. Tankene går selvfølgelig til rådmannen som i sitt stille sinn må savne roen fra orkandagene på Magerøya. Alt blir til overmål kringkastet direkte og ufiltrert på radio, noe som er like givende som direktesending fra tenketanken til nettrollene i norske medier.
Før jeg hudfletter politikerne med verbale torturredskaper, er det greit å klargjøre en ting for herrene Lund og Mjøen, redaktørsjiktet i Altaposten som er manisk opptatt av sykehus og har vært det i et helt tiår. Det er så plagsomt at de hadde fortjent noen kremdøgn på Hammerfest sykehus, behandlet for dobbelsidig blått øye, påført av sesongens stiveste tørrfisk fra Forsøl. De kunne vært plassert i avdelingen der murpussen truer med å tette åpne sår og der gjennomtrekken får vindmaskinen til Carola til å minne om en stille sommernatt. Hvis legestanden i Hammerfest får nyss i at Altaposten befinner seg i korridorene, blir det djevelutdrivning, tvangsmedisinering og overhengende fare for at redaktørene blir den nederste og bærende delen av fyllingen på Grøtnes. Så var det sagt.
Her er Rambos uhildede partipresentasjon:
Hver gang jeg savner Mossa, setter jeg på Radio Alta for å høre kommunestyremøtene i usminket versjon. Dette hjertelige vesenet fra Komagfjord er det nærmeste vi kommer stiv kuling i den politiske ansamlingen av værhaner. Når sinnet kommer veltende som sneras i Skillefjord blir det tyst i salen. Rambo vil slett ikke underkjenne de politiske resultatene i fireårsperioden: Søppeldunker for hundeskitposer og 4G til folk som akkurat har skjønt hvordan de får liv i en eldgammel Nokia. Hurra! Rut har også gledet oss med heftig motstand mot søndagsåpne butikker, begrunnet med at «folk har jævlig godt av kjede seg på søndagene». For Guds skyld, menneske, du bor i Komagfjord. Det er klart du kjeder deg.
Frp
Rambo trudde at Frp skulle fikse billig sprit, kasino på bedehuset i Bakkeveien, tomme asylmottak, scooterløyper på Komsa og fartsgrense på 120 kilometer i timen over Aronnes. I stedet har vi fått Segway og lakrispiper tredd over hodet fra sentralt hold. Det er ikke det minste rart at det nye ungdomspartiet mener at Alta Frp fremstår som en geriatrisk ansamling med pingler. Nå skal det sies har vi full sympati med det varaordfører Ronny Berg må håndtere i hverdagen. Ikke før har den gamle partibygger Carl I. Hagen revet ned en bærevegg i partiets troverdighet, så kommer pappa Svein surrende med en uttalelse som gjør at Ronny må gjemme seg i bilen med «All By Myself» på stereoen.
Ordfører Laila Davidsen ble skrotet av partiet allerede i fjor på denne tiden og har vært privatpraktiserende politiker siden den tid, uten å måtte forholde seg til et nitrist partiprogram og konservative mannfolk.
Da er det mye artigere å klippe snorer. Her er det også grunn til å tro at Ivar Pettersen er en ordførerkandidat med spesialkompetanse.
Den gamle frisørmester kan ikke bare klippe snorer – han kan også frisere hele gjengen under gruppemøtene, slik at de kan finne en hårfin balanse når dvaske kompromisser skal snekres på plass.
Rambo har lagt merke til at partiet har blitt kalt en smule sidrumpa i valgkampen, men det kan sikkert fikses på det nærsykehuset de er så stolte av.
Det hadde vært en fordel om Tommy Berg hadde drevet med revy kun en gang i året. I stedet har det gått sport i å drive med ablegøyer hele året, til og med fra kommunestyrets talerstol, der også de knusktørre vitsene til Otto Aas gjør SV til det suverene humorpartiet i Alta. Partiet har blant annet fått med seg resten av forsamlingen på å fylle millioner av kroner på bunnen av Bukta. Det er god humor, det.
Tommy Berg har fått det for seg at han skal berge villaksen egenhendig, til tross for at den eneste fangsten han har landet i løpet av et helt liv, er en tipakning med fiskepinner på Rema. Ikke nok med det, i det politiske liv framstår han plutselig som en degenerert hybrid. Som leder i Alta SV kjemper han kompromissløst for sykehus til Alta, mens han som leder i Finnmark SV advarer sterkt mot å undergrave Hammerfest sykehus. Skulle tru fyren hadde erfaring som eiendomsmegler...
For første gang kan vi ønske velkommen til et parti fra en annen planet, et parti som dropper te med kunstige og farlige tilsetningsstoffer på møtene. I stedet ruller «grønnskollingene» ut en hel stabel med hamp, før de setter sammen et innrøkt partiprogram, inspirert av science fiction, hippie-bevegelsen og spreke hallusinasjoner. Kommer de inn i kommunestyret, vil de umiddelbart kjempe for en egen valuta for Alta, før de hakker opp asfalten på E6 og gjør et forsøk på å lage fullverdig matjord på «stripa».
KrF
Rambo stusser over at partiet gidder å stille til valg. Blikkboksen i sentrum er på plass og partiet har dermed innfridd den kampsaken de hadde. Det finnes tross alt et kirkevalg for spesielt interesserte, så Rambo skjønner ikke at hedersmannen Knut Klevstad orker å sosialisere med kranglefantene i kommunestyret.
KrF sies å være litt makelig anlagt. I stedet for å lese sakspapirene, ringer de bare til rådmannen fra medlemsmøtene for å sikre både innhold og formuleringer, rent bortsett fra ett og annet de henter fra de hellige saksforberedelser for et par tusen år siden.
Venstre
Trine Noodt må ha grønne fingre. Her snakker vi nemlig om Alta-politikkens definitive kompostbinge. Etter at Høyre kvittet seg med nedfallsfrukt som Raymond Londal og Arnt Ivar Pedersen, har de jaggu meg dyrket opp to fullverdige medlemmer av den lille klasen med politikere som kalles Venstre. Nå befinner partiet seg i kraftig medvind, blant annet fordi de har innbilt velgerne at det er mulig å lose sykehuset gjennom Vargsundet, forbi Brattholmen og inn på Nyland med kirurgisk presisjon. La oss si det sånn; Miljøpartiet De Grønne er ikke de eneste som røyker sokker til frokosten.
Senterpartiet
Kommunestyret har vært bondefri sone i lang tid, men så har den gamle Ap-pampen Jan Martin Rishaug funnet ut at jordvern og distriktene er staselige greier. Selv har han aldri rørt en møkkagreip, og de gangen han har pløyd en åker, så var det som hengende spiss på «gressbanen» i Rafsbotn. I tillegg vil han få kommunestyrets største melkebart i lunsjen, så her snakker vi om en kar som kan forvalte sunt bondevett med troverdighet.
Partiet har omsider funnet ut at «motbakken» skal sendes til Vadsø for å drive med verneverdig politisk virksomhet, men det betyr selvfølgelig ikke at Ap har klart å fjerne paragraf én i de lokale statuttene: «Førsteplassen på lista skal så vidt mulig bekles av sønnen til en ordfører. Har ikke eks-ordføreren en sønn, får dere nøye dere med dattera». Dermed er Monica det soleklare valget, foran et beite av taletrengte mannfolk som Reginiussen, Østlyngen og Karlstrøm.
Det som imponerer mest med Ap-politikere landet rundt er at de har lært å prate klin likt, med samme tonefall og mangel på tydelighet. Partiskolen på Youngstorget har en puggeprofil som kan minne en smule om komfirmasjonsundervisninga, der Rambo fikk traumatiske senvirkninger av å kunne bergprekenen utenat, mens det ble sukker i stedet for salt på skolekjøkkenet. Skulle Monica få klubba, kan vi se fram til myndig ledelse, med tonefallet til NATOs generalsekretær...