100 prosent kvalitet er gullstandarden!

– Finnmarkssykehuset jobber nok med kvalitetsforbedring, og det er vi glade for. Men det er ingen ting i dataene som tilsier at kvalitetsforbedringen er kommet for å bli, skriver Leif Wasskog i dette debattinnlegget.

Leif Gøran Wasskog mener man må ta sikte på at alle Non-STEMI-pasienter skal være invasivt utredet innen 72 timer.  Foto: Mona M. Lindseth

Meninger

Vi er glade for gode nyheter fra HF Finnmarkssykehuset, men her skurrer det. Påstanden om store kvalitetsforbedringer som medisinsk fagansvarlig Harald Sunde presenterer virker litt dårlig underbygd, og av den grunn er det heller ikke særlig overbevisende.

Grafen som brukes er grovt fortegnende, slik at det ser ut som en enorm kvalitetsforbedring. Den viser heller ikke tidsaksen. Den viser heller ikke hvilken behandling grafen representerer.


Denne grafen gir Harald grunn til å smile: – Vi har forbedret oss veldig

Mens halvparten av de mindre akutte hjerteinfarktene ble behandlet innen fristen i 2016, er Finnmarkssykehuset nå nær ved å nå målet. Men for de alvorligste tilfellene er det mye arbeid som gjenstår.


Hvis vi setter fokus på de som fikk invasiv utredning ved NSTEMI på Finnmarkssykehuset innen 72 timer. Her ligger Finnmarkssykehuset 1 prosent over landssnittet i 2020 i følge Norsk hjerteinfarktregister, se graf. Men det er kun i det siste at man har klart å karre seg over landsnittet.

Dataene viser at mens man på landsbasis har en stabil økning i kvalitet over tid, så har Finnmarkssykehuset store variasjoner over tid. Tendensen er mer berg-og-dalbane enn stabilt stigende. Det betyr at Finnmarkssykehuset ikke klarer å levere systematisk god kvalitet over tid.

Oversikten fra Norsk hjerteinfarktregister viser at Finnmarkssykehuset sett under ett har hatt varierende resultater hva angår tidsbruken for Non-STEMI-pasienter.  Foto: Norsk hjerteinfarktregister, hentet ut av Leif Wasskog

Ja, Finnmarkssykehuset jobber nok med kvalitetsforbedring, og det er vi glade for. Men det er ingen ting i dataene som tilsier at kvalitetsforbedringen er kommet for å bli.

Datagrunnlaget er lite, og en måloppnåelse på 68 % er skandaløst lavt. Her snakker vi om 72 timer – 3 døgn! Hva skjer med pasienten på de tre døgnene, og hva skjer med de pasientene som ikke får utredningen.

Det er 130 pasienter i Finnmark som er grunnlaget for denne kvalitetsindikatoren. Hva er det tilsier man ikke skal klare å score 100 % på 130 pasienter spredt over ett år? Og hva skjer med de resterende 41 pasientene. Jo, 10 av dem får utredningen i løpet av behandlingsforløpet. Da har vi fremdeles 31 igjen som av ulike årsaker ikke får invasiv utredning. Her er det mange medisinske vurderinger som ligger bak som det selvfølgelig ikke er lett for legfolk å se begrunnelsene for.

Likevel er kvalitetsindikatorene innrettet og definert slik at alle skal kunne får et bilde av hvordan tilstanden på behandlingsforløpene er. Det skyldes også å gjøre oppmerksom på at ønsket målnivå er lik eller større enn 80 prosent. Lista er lagt lavt, og den kan ikke regnes som en «gullstandard».

Logikken til medisinsk fagansvarlig om at landssnittet skal definere kvalitetsnivået er helt hinsides. Hadde Sundes «gullstandard» – landssnittet vært 25 %, hadde han da vært fornøyd med at Finnmarkssykehuset leverte 26 %? I hvilken annen sektor hadde man kommet unna med det? Gullstandarden i all kvalitetsmåling er 100 %! Det er det medisinsk fagansvarlig Harald Sunde bør strekke seg etter.

Pasienthistorier viser også at diagnose-avgrensingene mellom STEMI, NSTEMI og andre sykdomsårsaker ikke er så krystallklare som man hevder – særlig når det er mange parter involvert som skal avklare et videre akuttforløp.

Akuttbehandlingen i Finnmark består av enkeltledd som ideelt sett skal fungere som en kjede av suksessive medisinske tiltak. Det er kjernen i sykehusstriden. Kjeden henger ofte ikke sammen. Og det får store og noen ganger kanskje fatale følger for enkeltpasienter.

Min utfordring til Harald Sunde er:

Vis oss indikatorer som viser hvordan akuttbehandlingen i Finnmark er over hele kjeden fra A til Å – fra pasientens første møte med akuttjenesten til han eller hun er ferdig behandlet og klar til å dra hjem. Pasientens opplevelse er avhengig av det, og – ikke minst – pasientens fremtidige helsesituasjon er avhengig av det.

Ingen kjede er sterkere enn det svakeste leddet.

Leif Gøran Wasskog

3. kandidat Pasientfokus

Kommentar fra redaksjonen: Bildeutsnittet i artikkelen med Harald G. Sunde er utvidet, slik at årstall fremkommer i grafen som er på bildet. Bildeteksten er og endret i etterkant.