– Fotball og World of Warcraft er på mange måter det samme

Thomas Mølmen Isaksen tar i denne kronikken for seg gaming og mener det er viktig at foreldrene engasjerer seg.

Hvorfor er det slik at foreldre flest involverer seg i barnas fotballspilling og andre fritidsaktiviteter, mens bare et fåtall av foreldre interesserer seg for barnas spilling, spør kronikkforfatteren.   Foto: Blizzard entertainment / pressefoto

Thomas Mølmen Isaksen oppfordrer foreldre til å bry seg om de unges gaming.   Foto: privat

Meninger

Blå Kors har gjennomført en undersøkelse som omhandler unges spillevaner. (Backe-Hansen, 2021). Her kommer det fram at 55 prosent av foreldre oppgir at de er bekymret for barnas spilling og 52 prosent svarer at de ikke er interesserte i barnas spilling (Backe-Hansen,2021).

Hvorfor er det slik at foreldre flest involverer seg i barnas fotballspilling og andre fritidsaktiviteter, mens bare et fåtall av foreldre interesserer seg for barnas spilling?

I Medietilsynets undersøkelse av barns perspektiv kommer foreldrene enda dårligere ut, der det ble svart at de unge opplever at 82% av foreldrene var uinteresserte i spillingene som barna holdt på med (Medietilsynet, 2018). Dette beskrives av Blå Kors som foreldreparadokset (Backe-Hansen, 2021).

Fotball og WoW er på mange måter det samme.

Jeg skrev min første skikkelige «jobbsøknad» da jeg var 15 år. Her ville jeg søke meg inn til en av de ledende gruppene på serveren min i World of Warcraft, som var i aldersspennet 25-40 og i utgangspunktet langt mer seriøse enn meg. Jeg fikk umiddelbart et avslag på grunn av manglende erfaring og kompetanse, samt at jeg ikke fylte alderskriteriet på 18 år.

Ved en tilfeldighet fikk jeg være med laget på en «kamp» og gjorde det bra nok til at de var villige til å gi meg en sjanse. På grunn av min unge alder hadde jeg en lengre prøvetid videre før jeg deretter fikk bli en del av denne gruppen. Som 15-åring blant disse langt mer erfarne spillerne gjorde jeg mange feil både ved å ikke prestere som forventet og sosialt på grunn av min umodenhet i møte med disse etablerte spillerne. Jeg klarte likevel å etablere meg til å bli en del av denne gruppen i en lengre periode før andre årsaker gjorde at jeg sluttet å spille.

Det var likeså tilfeldigheter og skadekrise som gjorde at jeg som 15-åring også begynte å trene med herrelaget i fotball. Dette var også et stort nivåhopp for meg og jeg synes det var vanskelig å komme inn i den etablerte kulturen, samt å prestere tilfredsstillende i min rolle på banen.

En helt sentral del i at dette til slutt ble en positiv opplevelse var mine foreldres støtte. Presterte jeg dårlig på en kamp, var det alltid en klapp på skulderen eller støttende ord. Om jeg hadde fått noen kommentarer fra lagkamerater var alltid mine foreldre der for å forsvare meg. Det var trygt å utfordre meg selv på et nivå ut over det jeg mestret fordi jeg hadde trygge rammer rundt meg til å gjøre dette.

I 2020 spilte 86 prosent av 9-18-åringer dataspill; 96 prosent av guttene og 76 prosent av jentene. (Backe-Hansen, 2021). Det er altså en tung majoritet av unge som spiller dataspill.

Å «raide» i World Of Warcraft har mange likhetstrekk til det å spille fotballkamper, du har en rolle i laget som du må utføre for at laget skal ha suksess og dere vinner kampen. Gjør ikke du din rolle tilstrekkelig, taper dere. I fotball spilte jeg på det høyeste i tredjedivisjon uten noen nevneverdige meritter. I 2018 var det i underkant av 380 000 aktive fotballspillere (NFF, 2019). I World Of Warcraft var det på det høyeste 12 millioner spillere (Reilly, 2010), gruppen jeg spilte med var topp 5% i verden. Altså var det et høyere nivå på gamingen jeg drev med enn fotballen jeg spilte.

På begge arenaer var det et høyt nivå og et betydelig prestasjonsfokus. Det er godt etablert at god foreldrestøtte øker evnen til å prestere. Jeg tror det er mange unge som kunne hatt et godt utbytte av å drøfte erfaringer fra spillingen med sine nærmeste, som har erfaring med å håndtere hets, vanskelige kolleger, oppturer og nedturer. Når jeg tabbet meg ut som fotballkeeper og sviktet mine 10 lagkamerater var det alltid en klapp på skulderen å få fra mine foreldre, når mine 24 online-lagkamerater led samme skjebne var jeg alene om det.

Dette er erfaringer og ferdigheter som jeg er stolt av nå, men ikke så samme verdi av for 10 år siden. Hadde jeg kunnet skru tiden tilbake hadde jeg sagt tydelig ifra til mine foreldre hvor flink jeg var på å spille.

Interesser deg i gamingen!

Det er selvfølgelig ingen garanti for at man kan få innpass på gutterommet, spesielt ikke når det spilles en helt avgjørende kamp eller man er i full dialog med venner. Det er likevel viktig å henge med i utviklingen, prøv! For å kunne være med å skape gode rammer rundt alle aktiviteter unge driver med, er dialog og interesse nøkkelord. Om du forstår oppbyggingen av spillene vil det være enklere å kunne skape tydelige rammer rundt dette. Uansett om målet ditt som forelder er ditt barns mestring, å regulere spillingen eller kun å få mer innsikt i hva ditt barn bruker mye av tiden sin på – engasjer deg!


Thomas Mølmen Isaksen