– Sentraliseringspolitikk fra Senterpartiet?

– Hvis Sp har begynt å regne skolekroner med Høyre-kalkulator, er det grunn til å rope varsko, skriver Amy Brox Webber.

Stortingskandidat Amy Brox Webber i SV.  Foto: Privat

Meninger

Senterpartiets Vegar Heitmann slår et slag for sentralisering av tilbudene i den videregående skolen, etter å ha gjennomgått forholdet mellom elevtall og kostnader i fylket. Det kan vi lese i Altapostens «Krever full åpenhet om skoletall» 29. mars. Hvis Senterpartiet har begynt å regne skolekroner med Høyre-kalkulator er det grunn til å rope varsko for det videregående skoletilbudet i distriktene generelt, og Finnmark spesielt.


Her koster hver elev over dobbelt så mye som i Alta

De to videregående skolene i Vardø og Tana kommer klart dårligst ut på fylkeskommunal oversikt. Fylkesråd Bjarne Rohde (SV) sier det ikke er satt noen nedre grense for elevtallet.

 

Krever full åpenhet om skoletall

Vegar Einvik Heitmann (Sp) spør om Troms og Finnmark fylkeskommune opererer med to sett regler for budsjettering av de videregående skoler i fylket.

 

Kunnskap gir muligheter og god kunnskap springer ut fra undring og interesse. Da er det avgjørende at de som tegner strukturen for det videregående skoletilbudet har minst tre tanker i hodet samtidig; at ungdommen vår skal få stake veien inn i arbeidslivet ut fra egne interesser og ferdigheter, at lokalsamfunn skal høste av ringvirkningene et variert studietilbud gir og at skoleeier gis et reelt økonomisk handlingsrom. Fellesnevneren for disse tre er at de krever politisk vilje til å satse på distriktene.

For det er et politisk ansvar å gi ungdom som står på terskelen til sitt første retningsvalg inn mot et framtidig arbeidsliv en reell valgmulighet, uavhengig av om de tilfeldigvis vokser opp i tett eller tynt befolka strøk. Det betyr at noen skoler må opprettholde tilbud, selv om vi vet elevgrunnlaget ikke rekker til å fylle klasserommene.

Utdanningsvalg som tilbys ved hver enkelt videregående skole gir også ringvirkninger for næringslivet og sysselsetting i og rundt kommuner med videregående skole.

Å regne på hvor mye hver elev koster per årsverk er derfor lite konstruktivt om man ikke vil bruke det i argumentasjon for sentraliseringspolitikk. Når Senterpartiets Heitmann måler kostnad per elev og kaller det «urimelig skjevfordeling av midler», er det fristende å spørre hvem det er han mener profitterer på «urimelighetene». Er det elever i distriktene som får uforholdsmessig mange valgmuligheter sammenlignet med sine jevnaldra i tettbygde strøk? Er det læreren som hever tariffesta årslønn uten å ha maks antall elever i klassen? Er det skolen som holder bygningsmasse som ikke til enhver tid er fylt til randen? Poenget mitt er at en skole koster det en skole koster å drive, uavhengig av antall elever per klasse.

Når Heitmann spør om det opereres med én beregningsmodell for å sette budsjett ved de små skolene i gamle Finnmark og en annen for de store skolene og skolene i Troms, legger han opp til en logikk hvor det er prisen per elev som definerer likebehandling. Dette bør alle som er opptatt av god distriktspolitikk merke seg.

Jeg tror verken elevene ved Vardø, Alta eller Kongsbakken vgs kjenner seg mer eller mindre verdsatt om de hver for seg koster fylkeskommunen 366 062 eller 111 881 kroner. Men jeg tror det er betyr noe å kunne velge studieretning ut fra interesser og ferdigheter uten å måtte flytte alt for tidlig og alt for langt hjemmefra.

Sentralisering av det videregående skoletilbudet betyr i praksis mindre likeverdige tilbud. Det er rart at ei slik tankerekke kommer fra Senterpartiet, fordi den legger grunnlag for sentraliseringspolitikk som distriktene betaler prisen for.

Amy Brox Webber

Stortingskandidat for

Finnmark SV