– Det er ikke på denne måten en forening skal styres

– Det er ikke ulovlig å komme med nye forslag under årsmøtets behandling av sammensetningen i styret og utvalgene. Det vitner imidlertid om svært dårlig ledelse av en så pass stor forening når det legges opp til nærmest anarkistiske tilstander, skriver Ulf Jørgensen i dette debattinnlegget.

Geir Eliassen har vært leder for Havnekomiteen i Alta Båthavn i 35 år og har tatt mange tunge løft for foreningen gjennom disse årene, mener Ulf Jørgensen.  Foto: Arkiv

Innleggsforfatter Ulf Jørgensen. 

Meninger

Angående valg i Alta båtforening.

Etter 35 år som sjef for havna, var det slutt. Geir Eliassen ble offer for et benkeforslag sammen med fire andre som var foreslått av valgkomiteen, på siste årsmøte i Alta Båtforening. Han delte altså skjebne med flere medlemmer som hadde takket ja til å gå inn i styret og utvalg. De øvrige ble fort radert bort, mens forslaget på å fjerne han som hadde hatt hånd om det meste i havna i 35 år, fikk ni stemmer mot seks som ønsket at havnesjefen skulle fortsette. Selv var havnesjefen forhindret fra å delta på årsmøtet. Det hører med til denne bisarre historien, at også leder for valgkomiteen ble sparket på samme måte – altså etter benkeforslag.

Det er nesten nødvendig å kjenne historikken til Alta Båtforening for å fatte hva som skjedde i fjor på årsmøtet. Det har i grunnen aldri vært spesielt problematisk å skaffe medlemmer til styret og utvalgene, selv om det har vært nødvendig å gå noen runder for å få besatt alle posisjoner. Valgkomiteen har alltid hatt et godt samarbeid med styret, og har møtt årsmøtet med forslag som styret har sluttet seg til, kanskje med forandringer. Det har selvsagt vært viktig å møte årsmøtet med forslag på valg til styret og utvalg som har kunnet godkjennes av foreningens høyeste organ. Det har vært helt utenkelig at benkeforslag ville funnet gehør på årsmøtet slik det skjedde i fjor, og det ville vært uhørt og svært oppsiktsvekkende om styrets nestleder skulle finne på å fremme et forslag stikk i strid med styrets fremlegg. Om så hadde skjedd ville ikke styreleder ha sittet stille i stolen. I angjeldende tilfelle løftet han ikke en finger for å stoppe utrenskingen. Den var som bestilt av styret.

Det er altså ikke ulovlig å komme med nye forslag under årsmøtets behandling av sammensetningen i styret og utvalgene. Det vitner imidlertid om svært dårlig ledelse av en så pass stor forening når det legges opp til nærmest anarkistiske tilstander hvor også nestleder deltar aktivt. Det skal ikke bli enkelt å finne tilbake til den ro og fordragelighet som har hersket i foreningen i alle år.

Årsmøtets flertall kastet altså leder for havneutvalget, helt uten kommentarer. Geir Eliassen ble valgt som leder for havnekomiteen for 35 år siden. Det er alt for lett å si at når man har sittet så lenge i samme posisjon, så var det på tide å gå. Eliassen hadde faktisk gjort medlemmer av styret oppmerksom på at han ønsket å trekke seg neste gang det var valg. Han ønsket å sette sin etterfølger inn i de forskjellige forhold i forbindelse med hans jobb i havna. Slik ble det altså ikke.

Eliassen har deltatt i nesten alle akter i forbindelsen med utbyggingen av havna som ikke bare er den nest største båthavna i nord, men også den med de fleste og beste fasiliteter som slipp, krankai, stor molo utbygget i flere omganger med asfaltert toppdekke. Slippen med verksted osv. ble bygget med Odd Kåre Rasmussen som sjef. Rasmussen har som flere av gammelgutta, hatt mange prosjekter å stelle med opp gjennom årene. Magnar Grøneng har også vært en viktig anleggsleder i havna. Eliassen har jobbet under ledere som Birger Lund og Leif Jansen, men følgelig mange andre som også har satt sine spor i havna. Alta Båtforening har 400 medlemmer, 262 av medlemmene har båten sin i havna. Slipp, klubbhus, tomt osv. er verdsatt til over 30 millioner. Økonomien i foreninga er god, selv om alle bryggene er erstattet med nye de siste å til en pris av over 3 millioner. I løpet av de siste ti år er hele området fylt ut og sikret med steinsetting, en jobb som ble planlagt av Rambøll og godkjent av kommunen

Det ligger i sakens natur at leder for havnekomiteen har hatt mer enn nok å stå i med. Denne jobben er etter hvert litt en del av hans hverdag og liv. Å besvare fire, fem telefoner hver dag med flere besøk i havna for å tilrettelegge et eller annet, har vært en vane, noe han ikke har ofret en tanke. Tilstedeværelsen er blitt en rutine. Det ble kanskje lettere etter hvert, men det kunne bli noen turer hver eneste dag for å ivareta medlemmenes interesser i forhold til ett eller annet problem. I den digitale verden er det kanskje noe enklere, men både slippen og det daglige vedlikeholdet har krevd sitt. Og så har havnesjefen også deltatt i all byggevirksomhet, bryggedans i ti sesonger og annen aktivitet, alltid med gode og vel funderte løsninger.

Havna bærer ikke preg av at den har vært styrt av gamle gubber, selv om det har vært hevdet i et par avisinnlegg fra de som stod bak utrenskingen at styringa bar preg av gubbevelde. Geir Eliassen burde fått en halt annen sorti enn å bli sparket i en planlagt aksjon av et lite flertall på årsmøte, et årsmøte som flere hadde forlatt før avstemmingen grunnet langdryg saksbehandling. Akkurat det vitnet vel ikke så mye om ungdommelig vitalitet, men mer om et vitalt organisasjonsproblem.

Det er ikke mulig å gjenopprette fadesen på siste årsmøte. Båtforeninga må leve med komplottet, men det gir ikke de ni medlemmene som deltok i utrenskingen noen ære. Det er ikke på denne måten en forening skal styres.

Når bare rundt 20 av 400 medlemmer møter på et årsmøte skyldes nok det trolig at medlemmene er tilfreds med tingenes tilstand. Det er likevel viktig at flere av medlemmene finner det opportunt å være til stede, og det er selvsagt ikke minst viktig å forberede et årsmøte på skikkelig vis. Leder lot faktisk alle valg skje uten å komme med innsigelser Det er helt uforståelig. Altas flotte båthavn er bygd sten for sten av folk som ikke syntes det var noe offer å bruke så mye av fritiden på dugnadsjobbingen i havna. Og ikke minst gratisjobbing. Alle har fått for liten takk, mens han om har jobbet for havna i 35 år sitter totalt ribbet tilbake, uten en blomsterkvast til takk – eller æresmedlemskap. Det er i dag ikke gjenopprettelig.

Ulf Jørgensen