– Kan vi stole på SV og Tommy Berg?

Fødekvinner og selve livet er viktigere enn en grense på kartet mellom Langfjord og Alteidet, skriver Irene Ojala.

Illustrasjonsbilde.  Foto: NTB scanpix

Meninger

En politiker som representerer sitt parti fra Finnmark på Stortinget har bundet sitt mandat til flertallet i sitt fylkesparti.


Dette er mannen som skal redde SV-mandat

Ukjent hammerfesting kan dunke ut SV-profilen Tommy Berg.



SV-nominasjonen:

Tommy slår knock-out på Hammerfest-topp

Et stort flertall av SVs kommuneparti i Finnmark ønsker Alta-politikeren Tommy Berg som toppkandidat.


Ifølge Altaposten tirsdag og onsdag denne uken kom det fram at Tommy Berg fra Alta er ønsket av SV folk i Øst-Finnmark som ”sin”representant. Årsaken er at Berg har vært, sitat: ”en tydelig og aktiv stemme for å oppløse Troms- og Finnmark fylkeskommune, hvor han selv er aktiv politiker.”

Det står videre i argumentasjonen for Berg sitt stortingskandidatur at "Berg er kanskje den blant aktive politikere som klarest har argumententert for og fremmet kravet om at seperasjon må skje straks valget ( i 2021) er over, og at det vil være feil å vente til etter 2023. Som Øst-Finnmarking skjønner jeg godt at ordene til Berg lokker.

Som altaværing og tett kunnskap på fødekvinner i vår region sine utfordringer, kan jeg ikke se at en usynlig grense på kartet er viktigere enn å sikre fødekvinner, akuttsyke menneskers samt våre eldres rettigheter til sykehustilbud i Alta.

Ser vi tilbake i tid så har Alta virkelig hatt flere politikere som har stemt lydig med sine partier på Stortinget, og først våknet for Altas behov like før de skal forlate Stortinget for å bli en del av arbeidslivet i lokalsamfunnet her hjemme. Det kan ikke fortsette slik.

I arbeidet for sykehus til Alta har vi i Pasientfokus blitt kraftig irettesatt av politikere i Finnmark, om at en stortingspolitiker fra Finnmark ikke kan ta hensyn til Alta, men tale de ulike partis årsmøtevedtak sin sak. Det er liksom hele Finnmark som er viktig – og Alta og Kautokeino er visstnok ikke med i ”hele Finnmark.”

Men så er det faktisk slik at befolkningen i Altaregionen teller en tredjedel av andelen Finnmarkinger. Så derfor er det bare en ting jeg utfordrer Finnmark SV på: Når dere nå ønsker Altaværingen Tommy Berg for å represnetere partiet på Storinget: Hva sier dere om Fødeavdeling til Alta? I den forbindelse kan vi jo se på noen tall.

Ifølge Finnmarkssykehuset, FS, var det 615 fødsler i Finnmark i 2020. Det var en nedgang på 28 fødsler i forhold til 2019. Tallene som FS viser til fordeler seg slik (endringer fra 2019 står i parantens):

•\u0009Hammerfest: 349 fødsler (- 31)

•\u0009Kirkenes: 191 fødsler (- 4)

•\u0009Alta: 75 fødsler (+ 7)

Ser vi isolert på fødeavdelingen i Hammerfest, ser det ut for at kvinnene i Hammerfest er særdeles fruktbar. En by med 11.350 innbyggere har 349 fødekvinner, mens nabobyen Alta med 20.800 mennesker har 75 fødekvinner. Det interesante spørsmålet er imidlertid Hvor kommer fødekvinnene til Hammerfest fra?

Det sier ikke Finnmarkssykehuset noe om. Leder for fødstua i Alta, Gunn Olsen, sier imidlertid til Altaposten 7. januar i år at det er et sted mellom 250- og 260 kvinner som fikk oppfølging ved fødestua i Alta i 2020. La oss si at det var 250 fødekvinner i Alta-regionen i 2020. Trekker vi fra de 75 som fikk føde i Alta, forstår vi at 175 altakvinner måtte reise 140 kilometer for å føde sine barn.

Alta har en jordmorstyrt fødestue. Det er strenge seleksjonskrav som er årsaken til at så mange altakvinner må reise over to timer med bil for å føde. Men tallet vi ser passer ikke med sunn fornuft. 175 kvinner i Alta er neppe for syke, for fete eller for sårbare til å føde i Alta. Hvis tallet hadde vært omvent – at 75 Alta kvinner fødte i Hammerfest og 175 født i Alta – da hadde tallet vært mer troverdig.

Det stemmer bra med det en leder på en fødestue sa til meg sist høst – "En jordmorstyrt enhet bør kunne ta rundt 70 prosent av de fødende." Alta er jordmorstyrt enhet. På spørsmål fra meg om hva hun anså som viktigste kriterier for å kunne oppfylle 70 prosent nøkkelen var svaret: "En kirurg og en gynekolog veksler på å være bakvakt. Det eneste fødekvinner ikke kan få ved en fødestue er epidural.”

Hvis vi igjen ser antall gravide som fikk oppfølging i Alta kan vi anta at det er 250 gravide kvinner i Alta i 2020. Ved 70 prosent-regelen vil det da være 175 kvinner fra Alta føde sine barn i Alta – mens 75 kvinner fra Alta skulle reise bort for å føde.

Det er disse tallene vi i Pasientfokus mener partier som SV skal forholde seg til – samt si noe om før valget. Det SV må ta stilling til, er om Alta skal bli en fullverdig fødeavdeling eller ikke. Det må også Tommy Berg forholde seg til – slik at velgere i Alta får noe igjen for å stemme på SV til stortingsvalget om få måneder. Det er faktisk viktig å minne om følgende: Da Finnmark fylkesting skulle stemme over utviklingsplan med fødeavdeling og akutt til Alta i 2018 var det tre politikere fra Alta som stemte nei til Altas behov. Bakgrunnen var et fellesforslag fra Venstre, Frp og Høyre om at Helles Nord skulle tvinges til å legge inn sykehus i Alta i sin utviklingsplan fram mot 2035.

Da Pasientfokus oppsøkte Tommy Berg etter avstemmingen for å høre hvorfor han stemte slik han gjorde var svaret vi fikk at en votering ikke betyr at man ikke jobber for felles sak, men ”min stemmegivning ville ikke hatt noen betydning for utfallet.”

Nei, det har nok Berg rett i. For det var fortsatt to fra Alta, Geir Ove Bakken (AP) og Svein Iversen, som stemte mot sin befolkning og velgere i Alta. Hadde disse tre altaværingene stemt ja til fellesforslaget, ville Helse Nord vært nødt til å legge inn sykehus i Alta som en del av helseforetakets fremtidsplanen.

Slik jeg ser det har en stemmegivning alltid betydning. Den forteller noe om politikeren sin lojaitet mot sine velgere. Og på Fylkestinget i 2018 var Tommy Berg representant for SV sine velgere i Alta. Betydningen for Bergs stemmegivning er derfor viktig for hvordan velgere skal stole på Berg som politiker på Stortinget.

For det er faktisk slik at hadde han stemt for fellesforslaget til Frp, H og Venstre hadde han vist at han sto med flokken sin i Alta – og ikke med partiet SV. Han hadde vist mot. SÅ er det faktisk slik at hvis Alta sine tre representanter hadde stemt Ja til fellesforslagets, ville forslag fått flertall (18- 17) og Finnmark fylkesting kunne stilt krav om fødeavdeling og akutt til Alta i helseforetakets utviklingsplan fram mot 2035.

Det er forståelig at velgere fra Alta-regionen ønsker en reprenstant på Stortinget. SÅ er det også slik at mine hjemtrakter i Øst-Finnmark er villig til å se vekk fra Altas behov. Så lenge den trenden vedvarer ser jeg ingen grunn til at en politiker fra Alta sin viktigste kampsak er at Troms og Finnmark skal skille lag. For oss i Pasientfokus er fødekvinner og selve LIVET viktigere enn en grense på kartet mellom Langfjord og Altaidet.

Irene Ojala, Pasientfokus.