Fra allmennkringkaster til plateprater

Etter den vanlige forståelsen av ordet allmenn faller i alle fall ikke kanalen P1 under allmennkringkaster., skriver Odd Mathis Hætta.

Odd Mathis Hætta tar for seg P1 i dette innlegget.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

Nordlys skriver 27. august at NRK har «en utvikling der man stadig etterligner de kommersielle mediene». NRKs kulturredaktør Marius Hoel var raskt ute med å tilbakevise påstanden 3. september. Han skriver at «NRKs kulturoppdrag er å gi flere tilgang til kultur. [.. .]. Hele NRK er med på å løse kulturoppdraget. [. . .]. Det er fint med debatt om hvordan NRK løser oppdraget.

NRK kaller seg selv allmennkringkaster. Etter den vanlige forståelsen av ordet allmenn faller i alle fall ikke kanalen P1 under allmennkringkaster. 

Det høres flott ut med debatt, men NRK fortsetter nok ensrettingen med r&b, hiphop, disko, rap og mer til, ikke bare i ikke-allmenn kringkastere (kanaler) som P9Retro, BIG &RNB, mP3,TRA7, P6Rock, Vinyl og P5Hits, men også i P1 som nå er blitt en ikke-allmenn kringkastingskanal.

Det er interessant å kikke i kortene til P1, en av NRKs hovedkanaler. Dette kan gjøres ut fra et kommunikasjonsperspektiv, dvs. å se på P1s sendeskjema og kjøreplan. Da kan man se om flatene fyller kravene til ”allmenn kringkaster” og samtidig vurdere kvaliteten på sendingene. Kommunikasjonsanalysen går på ”slik sendingen er”, på sendeskjema, kjøreplan, oppsett, framføring, utvalg av musikk, verbale innslag, f.eks. om programlederen har seg selv i fokus og ikke intervjuobjektene.

Det dreier seg om nyhets- og aktualitetsprioritering, om NRK har samtaler med personer om ulike emner i forskjellige yrker og med ulike interesser, alder og kjønn, livssituasjon og geografi, m.v. Kulturredaktør Marius Hoels skryteliste er som om lederen for Bunnpris skryter uhemmet av at de har fremragende åpningstider når man spør om holdbarhet og kvalitet på butikkvarene!

Det karakteristiske for P1 er meningsløse og intetsigende titler på programmene; «Opptur», «Dagens», «Klart jeg kan». «Nonstop», «Drivkraft», «Freddan», «Landgang», «Kveldsåpent», «Holm», «Landsmøte», «Pål & Espen tar kvelden» eller «Ida & Helge tar kvelden», osv. Dette betyr ikke annet enn at man ikke kan velge et emne eller tema, men å ha P1 på som bakgrunnsstøy. Da er det likegyldig om det er BIG &RNB eller P1. Begge er ikke-allmenn kringkastingskanaler. Men kulturredaktøren mener kanskje noe annet?

De enkelte verbale innslag er stykket opp på 2-4 minutter etterfulgt av r&b eller rock, som ofte spilles flere desibel over verbalinnslagene. Musikkvalget i P1 er ensrettet etter bestemmende menns smak. Dette kommer spesielt klart fram i de runde programposter som Kveldsåpent og Distriktssendingene. Her – som i Kvelds- eller Søndagsåpent – er det kort korte innslag med innholdsløs prat, og så ny hiphop eller rap.

Forandringen kom i september 2016 ved P1s overgang til «flytradio». Da ble journalistikken nedtonet. Ved tilsettingen kunne man spore at distriktssendingene søkte etter platepratere, –  og på søkerlisten ble erfarne journalister forbigått. De journalister som da var i distriktssendingene og skulle ha studiovakt, ble omskolert til platepratere. Og de som ikke ville det, eller ikke maktet omskoleringen, fikk ikke studiovakter eller måtte komme seg ut av NRK. Platepraterne blir forsvart og fikk panegyrisk skryt fra NRK-sjefer hvis lytterne stiller spørsmål ved sendingenes kvalitet. Dette har påvirket P1-platepratere i usunn retning, dvs. enda mer meningsløs «tørrprat».

Men; distriktssendingene for Finnmark, er blitt noe bedre etter noen år med ”flytradio”. De følger ikke lenger så stringent ”en mal for gjennomføring av distriktssendingene” og at ”vi må ha en høvelig felles form” (FD 15.1.2018). Klarere kan det ikke sies at dette er bestemt sentralt. NRK bringer i blant stoff om autoritære statsledere. Hva med NRK-mennenes autoritære og ensrettede ”høvelig felles form”?

  Bedringen er at det er blitt lengre verbale og mer meningsfylte innslag, opptil 6-7 minutter. Dette er stikk i strid med 3-minutters-kravet fra Distriktenes Oslokontor. Platepraterne kan nå spørre eller la maktpersoner duellere, men NRK Finnmark har ikke enda tatt inn opplevelsesprogrammer med forskjellige yrkes- eller aldersgrupper om folks opplevelser, refleksjoner og tanker. Dette krever naturligvis journalistisk teft og innsikt.

I nyhetene er det fortsatt slik at disko og r&b går foran. Selv foran viktige nyheter (f.eks. brannen på Melkøya, koronautbrudd i Hammerfest) prioriteres reggae: «Men først skal vi høre...»

  Musikken er bestemt sentralt, eller som musikksjef i NRK P1, Atle Bredal skriv: «Det er svært viktig at musikken spilles i et system. Alternativet er kaos i luften. [. . .]. Musikkredaksjonen i P1/P1+ har ansvar for musikkutvalget i de to kanalene, også i distriktssendingene.” (FD 14.12.2017). Dette kravet bestyrkes ved at 95-98 % av musikken på Finnmarkssendingen er ”fremmed”. Bare noen få prosenter er nordområde- eller lokalmusikk.

NRK ”vet best” gjennom sine egne resepsjonsundersøkelser (lyttertall). Derfor er ikke kvalitetsvurderinger aktuell politikk for NRK. Karakteristisk nok skrev en distriktsredaktør: «Det sørger særs kompetente journalister, programledere og ledere for [. . .]” I egne øyne er NRK alltid best.

Da det ble klaget over ”Rasistisk mobbing av kinesiske barn (Altaposten 3. august 2020) i NRK Supernytt, svarte NRK-redaktøren kategorisk at mobbing ikke forekommer. Vanligvis er det slik at den som blir mobbet, definerer mobbing, men ikke mobberen. Lignende utsagn om egen fortreffelighet er kjent fra tidligere; vi vet best fordi vi er profesjonelle, lytternes kritikk skal vi ikke ta så alvorlig. NRK burde heller spørre: Er det noe i kritikken?

Jeg har vært lærer og lærerutdanner gjennom et langt yrkesliv. Hos lærerne er tonen en helt annen. På kurser, seminarer, planleggingsdager og uformelle samtaler tar de ofte opp pedagogiske og andre faglige spørsmål med utgangspunkt i alt det de ikke klarer å løse. De vil gjerne drøfte problemer for å få faglige innspill og råd hos kolleger. De diskuterer åpent at de synes ikke de gjør en god nok jobb. Det er spørsmål knyttet til læremiljø, læremidler, takling av vanskelige utfordringer i klassen, bedre foreldrekontakt og andre essensielle pedagogiske spørsmål. Jeg har aldri hørt en lærer og en rektor si «vi vet best!»

Også i andre yrker, som håndverkere (elektrikere, rørleggere, m.fl.) og i akademiske profesjoner (advokater, ingeniører, forskere, m.fl.) er man som regel opptatt av forbedringer – og ikke av panegyrisk skryt av sin egen fortreffelighet.

Odd Mathis Hætta