Fremtidens infrastruktur i Troms og Finnmark

I dette debattinnlegget tar Geir Ove Bakken (Ap) og Kristin Røymo (Ap) for seg budsjettarbeidet på samferdsel.

Illustrasjonsbildet er fra fylkesvei 882.  Foto: Magne Ek

Meninger

Selv om vi alle kjenner til vår felles nordnorske historie, så oppstår det ofte mer enn en følelse, når vi minnes på at det var våre forfedre som betalte byggingen av Bryggen i Bergen og Nidarosdomen i Trondhjem. Med verdens farligste jobb betalte nordlendingen for velstand utenfor landsdelen.

Særdeles hardtarbeidende fiskere, som hadde kone, barn og foreldre alene igjen på et lite gårdsbruk med en hest, ei ku og noen sauer, når han rodde ut leia for å frakte tørrfisken sørover. Hver gang visste hun at det kunne bli det siste hun så av ham.

Det er mer enn 800 år siden landsdelen først viste seg å være Norges viktigste strategiske satsingsområde. Mye har endret seg siden den gang. Vi er ikke lenger så armodslige, men ressursene våre gjør fortsatt landsdelen til en avgjørende del av den norske økonomien, og betydningen vil bare øke i årene fremover.

Aps medlemmer i samferdselskomiteen Troms og Finnmark fylkeskommune.  Foto: Arkiv og Lars Åke Andersen

Men for å utnytte dette potensialet godt nok, så må det bo folk i landsdelen. Hvis vi skal motvirke sentralisering og nedgang i folketallet, så må det være gode velferdstjenester, attraktive arbeidsplasser og trygge, effektive måter å reise på – i hele det langstrakte nye storfylket. Og det er her samferdselspolitikken, den fremtidige infrastrukturen kommer inn.

Troms og Finnmark fylkesting vil være samlet til møte den første uka i desember. Da har vi mange viktige saker på dagsorden. Mange har fått med seg at fylkeskommunen er tvunget til å spare penger på kollektivtransport i hele fylket. Rutetilbudet på buss, ferger, og hurtigbåter reduseres noe, en helt nødvendig prioritering i dagens krevende økonomiske situasjon.

Det nye storfylket trenger derfor sårt de pengene som er satt av til vedlikehold, drift og utbedring av fylkesveier, bruer, tunneler, skredsikring, trafikksikkerhet, bypakker og byvekstavtaler. I sak handlingsprogram infrastruktur 21-24 skal vi sammen utbedre, bygge, sikre og investere for fremtiden for 6,8 MRD de neste fire årene. Fylkesrådet sin innstilling er formidabel, men også HELT nødvendig for både næringsliv og arbeidsplasser, bosetting, markedstilgang, trafikksikkerhet inkludert skredsikring og klimatiltak i byene. Ønsker du å lese hvilke bruer, tunneler, fylkesveitiltak, fergekaier som er med, kan du se på nettsidene til fylkeskommunen.

Det ville vært mulig å gjøre enda mer, dersom vi hadde hatt mer penger. For alle ser at verdiskapning og vekst i landsdelen vår krever bedre infrastruktur enn det vi har i dag. Det krever en regjering som forstår potensialet og som aksepterer å bygge sammen. Vi er likevel glade for å kunne konstatere at fylkesrådet etter et års politisk arbeid i vårt nye store fylke, viser både forståelse for utfordringene, investeringsvilje og har evnen til å finne løsninger innenfor en stram ramme. Fylkesrådet vil levere gode samferdselstilbud i hele fylket i årene fremover.

Geir Ove Bakken (Ap) og Kristin Røymo (Ap).