– Skolene må være mer en distriktspolitiske tiltak

– Vi må tenke på kvalitet og elevenes beste, skriver Altaposten på lederplass.

Alta videregående skole.  Foto: Tom Skoglund

Meninger

De videregående skolene i nord må være noe mer enn et distriktspolitisk tiltak. For ungdommen i Troms og Finnmark må kvalitet og kompetanse settes i sentrum, slik at elevene kan være konkurransedyktige i kampen om høyere utdanning, yrker og arbeidsplasser. Det er en konkurranse som tilspisses – og framgangen vi har sett i Finnmark må fungere som en inspirasjon, ikke som en anledning til å sementere dagens struktur.


Dropper tre regioner neste skoleår

– Vi trenger tid til en utredning.



Frykter at elevene flykter fra Finnmark

En regioninndeling som skal «tvinge» elever i Finnmark til å velge skole nært hjemmet, kan i stedet føre til at de velger seg langt bort, mener Kristen Albert Ellingsen.


Fylkesråd Bjarne Rohde (SV) gjorde nylig en mislykket forsøk på å lage en tredeling av skoleregioner for videregående skole i Finnmark. Planen var at man fra skolestart neste høst kunne dele Finnmark i tre skoleregioner. Begrunnelsen var ingen overraskelse, og føyer seg inn i den gamle og dominerende ideen om at skolen er der for å bevare spredt bosetting:

«I arbeidet med skoleregioner har det vært viktig å gi flest mulig et godt grunnlag for å kunne bo hjemme så lenge som mulig i skoleløpet.»

Dette blir supplert av en målsetting om å være noe mer enn en skole:

«Å ta vare på skolestedene i hele fylket er viktig. Et skolested er ikke bare en skole. Eleven står alltid i sentrum, men en nærskole er også arbeidsplasser og et fagmiljø.»

Vi har problemer med å tro at eleven alltid står i sentrum når man primært er opptatt av at videregående skole skal være noe mer, for eksempel et arbeidstiltak. Det må man oppnå med andre virkemidler, som ikke ofrer videregående elever. Vi tror dessverre dette krasjer med målsettingen om å skape det fagmiljøet som det ytres ønske om. Med over 20 videregående skoler i Troms og Finnmark er det høyrisiko for å pulverisere grunnlaget for å ta et steg videre kvalitetsmessig, i tillegg til at en tredeling gjøre det ekstremt vanskelig å oppnå gevinstene av et slikt fagmiljø. For Alta videregående skole ville det vært en ulykke, men vi registrerer at samtlige skoler ser problemet.

Derfor kullseiler nå prosjektet og ender opp som en utredning, som om ikke slike utredninger er laget før. I Finnmark var konklusjonen nokså klar ved forrige korsvei. Det er behov for å samle kreftene – og ressursknappheten tilsier ikke at det er mulig å spre skolene som i dag. Vi kan ønske det så mye vi vil, men det er simpelthen ikke grunnlag for en slik struktur, med tanke på at vi også har to statlige skoler og landslinjer.

Vi tror dessverre det hadde blitt elevflukt fra skolene, kanskje til og med i noen av fagene som vi trenger sårt. Prioritering nummer 1 må være elevenes beste, der vi også tar ansvaret for at borteboende elever har skikkelig oppfølging fra skolene, slik at vi også forebygger drop-outs.

Rolf Edmund Lund

Ansvarlig redaktør