– Villaks, prat eller handling?

– Mellom 70 og 80 prosent av Altas storlaks fanges i sjøen, skriver Pål Klouman Norsk Villaksbevaring.

Illustrasjonsbilde  Foto: Arkiv

Meninger

Myndighetene skal snart bestemme hvordan sjøfisket etter laks skal utføres i årene 2021-2025. Alle politiske partier ønsker villaksen vel, men fangstene viser at politikken feiler, bestandene synker.

Vi er under 30 prosent av tidligere toppnivå. Én meget viktig grunn: Vi slakter den fisken som skal gyte. Tana er verste eksempel. Det største elvesystem for atlantisk villaks i verden er mishandlet av elveeiere, fiskere i Norge og Finland, lamme byråkrater og myndigheter som har sett katastrofen utvikle seg de siste 20 år. Avtalen med Finland har virkning som å spytte mot en storbrann. Tana er tapt for tiår. Hvem orker vel å jobbe for Tana, når ingen involverte er i nærheten av å ta fornuftige grep.

Det viktigste storlaksvassdraget i verden er Alta. Det burde Norge ta på alvor. Folk fra hele verden står i kø for å oppleve sjansen til å få en storlaks. Det gjør også lokale innbyggere. Det er helt unikt at disse tilbys eksklusivt fiske over store områder til en nærmest symbolsk pris. En naturlig gjenytelse hadde vært at man begrenset fangstuttaket før sankthans, f. eks. slapp ut all hunnfisk.

De politikere som valgte å bygge kraftverk bærer et stort ansvar. Etter utbyggingen har det ennå ikke lyktes å gjenopprette Sautso som det viktigste fangst- og gyteområdet, til tross for at all fisk her settes ut. Det har gått mer enn 30 år. Det er laget 140 rapporter om Alta. Det er vel den elv i verden som er mest undersøkt.

Det hjelper lite. Utviklingen de siste 5 år er bekymringsfull. Sammenlignet med foregående 5-årsperiode, lå fangsten da 26,6 prosent høyere (16.715 kilo mot 13.202 kilo). Vitenskapelig råd for lakseforvaltnings rapport nr 14, viser at 30 prosent av beregnet innsig i fjordsystemet i Vest-Finnmark ble tatt i sjø i 2018, mot 9 prosent i elv. Norsk Villaksbevaring har tidligere dokumentert (basert på SSB’s tall) at mellom 70 og 80 prosent av Altas storlaks fanges i sjøen.

Krokgarn ble for lenge siden forbudt i resten av Norge, bl. a. på grunn av  skadeomfanget på fisk og overbeskatning av hunnfisk. Vi viser til Nina rapport 219 (Lund/Storberget) fra 1993. Det finnes ikke miljøfaglige argumenter for å fortsette krokgarnfisket. Klima- og miljøminister Rotevatn må følge opp føringene fra sin forgjenger Ola Elvestuen.

Fefo er største grunneier og sitter på langt de fleste sjølakseretter i Finnmark. Fefo taper minimalt når krokgarnfisket stoppes. Det er 80 000 laksefiskere i Norge, samlet vel 900 sjølaksefiskere. Tok man bare samfunnsøkonomiske hensyn, var sjølaksefisket nedlagt for lenge siden. Vi som laget Norges første avtaler med sjølaksefiskere, ønsker ikke full stopp for alltid, men en felles innsats for å bygge opp bestander. Noen få sjøfiskere i Finnmark har rettigheter som også er anerkjent av Finnmarkskommisjonen. Rettighetshavere i både sjø og elv er underlagt lakseloven, der laksen i utgangspunktet er fredet. Med bortfall av krokgarn, vil alle rettighetshavere på sikt bedre sin stilling.

Krokgarnfisket må stoppes og mer fisk spares i elvene. Død laks gyter ikke!

Pål Klouman, styreleder

Norsk Villaksbevaring