– Hensynet til lokal industri og miljø må gi bærekraftige kompromisser

– Meningsutvekslingen har blitt mer usaklig, med uthenging i sosiale medier, skriver John Erik Reiersen om Jaro-saken.

(Illustrasjonsbilde) Betongelementforeningen tar et oppgjør med usaklig debatt og uthenging på sosiale medier. De tar til orde for bærekraftige kompromisser.   Foto: Lill Vivian Hansen

Meninger

Det grønne skiftet er heldigvis kommet for å bli. Utfordringen fremover blir å finne gode løsninger som både ivaretar behovet for lokale arbeidsplasser, innovasjon og produksjon i Alta – og samtidig tar tilstrekkelig hensyn til miljøet vårt..

I Alta pågår det en debatt om utvidelse av industriområdet på Aronnes, hvor mange bedrifter i dag er lokalisert. Bedriften Jaro AS er en av dem, og ønsker nå å ta i bruk tiltrengte 10 mål av et tilliggende areal bedriften kjøpte for noen år siden. Bedriften trenger rett og slett mer plass, blant annet for å drive innovasjon og utvikling på miljøfeltet.

Forslaget til omregulering vil gi fabrikken ca. 10 mål tiltrengt areal, mens de resterende 90% av gården bevares uendret til LNF-formål. I dag er det løvskog på feltet som er foreslått omdisponert, skogarealet som er nærmest gården bevares. Ja, det er et inngrep i LNF-området, og nei, det er ikke et mer bærekraftig alternativ å flytte fabrikken. Flytting vil gi arealendringer som er betydelig større enn en utvidelse gir, forslaget fra Jaro AS er altså det minst inngripende tiltaket.

  Det er ikke vanskelig å se at avgjørelsen om å regulere Aronnes til industriformål (1987-88) kanskje ville blitt annerledes om det var til behandling i dag. Raipas eller andre områder kunne muligens vært mer egnet, selv om det også ville gi konsekvenser for naturmangfoldet og ført til utslipp som følge av arealendring. Slik ble det likevel ikke, og nå må vi gjøre avveininger i forhold til realitetene og hva alternativene egentlig er.

Debatt er veldig bra, det bidrar til at avgjørelser som har betydning langt fremover i tid blir bedre. Meningsutvekslingen har blitt mer usaklig, med uthenging i sosiale medier. Det er hverken konstruktivt eller bringer debatten videre. Det er uansvarlig å poste bilder fra det indre fabrikkanlegget i sosiale medier og påstå at det man ser er forurensning og miljøkriminalitet, når det man egentlig ser er betong som knuses ned og enten resirkuleres inn i produksjonen eller brukes til andre formål. Det er uansvarlig å konstruere et bilde av en bedrift som eser ut uten tanke på omgivelsene, når aktivitetene på uteområdet handler om forskning og utvikling på gjenbruk av materialer som for få år siden ville gå til deponi.

Jaro en bedrift bestående av mennesker som arbeider sammen. Medarbeiderne i Jaro AS er minst like engasjerte og miljøbevisste som andre, og skaper små og store forbedringer hver dag som betyr noe for bedriften og samfunnet. Jeg håper derfor at debatten blir mer kunnskapsbasert og saklig.

På Facebook-siden «Bevar Aronnes» angripes også kjernevirksomheten til Jaro. At betongelementer som bedriften produserer bør fases ut som byggemetode, og viser til Alta Omsorgssenter som er ført opp i massivtre. Dette er ikke bare et ufint angrep på arbeidsplassene og bedriften, det er et forslag som vil motvirke det grønne skriftet.

Norge har verdens mest klimavennlige betong, takket være en rivende innovasjon i bransjen de siste årene. Vi kan til og med få karbonnøytral betong utviklet og produsert i Norge om få år om regjeringen satser på karbonfangst og lagring (CCS).

La oss ta prosjektet Alta omsorgssenter, hvor massivtreet som et brukt er fra utlandet og har reist nesten 2000 km på vei fra Baltikum til Alta. Det er en del av forklaringen på hvorfor utslippene fra transportsektoren øker med 16%. Vi fremmer ikke miljøet når vi kjøper langreiste byggematerialer.

Norske industribedrifter, som blant annet betongindustrien, gjennomfører en stille utslippsrevolusjon, utslippene er redusert med 37% siden 1990. Andre deler av næringslivet har ikke gjennomført den samme innovasjonen og utviklingen på miljøfeltet. Hogger man skog i Baltikum og bygger Alta Helsehus med materialene gir det store utslipp i to trinn, der skogen hugges og på grunn av den mer enn 2000 km lange transportene til byggeplassen i Alta. Kvænangen barne- og ungdomsskole ble også bygget med langreiste byggevarer, helt fra Østerrike. En bacheloroppgave fra Nord Universitet studerte prosjektet, og konkluderte med at utslippene ville vært lavere om man valgte kortreiste produkter fra Jaro AS i Alta.  Alta trenger suksessbedrifter som gir arbeidsplasser, bygger lokalsamfunn og bidrar til å redusere utslippene fra industrien og transportsektoren.

Nei, vi klarer oss ikke uten å ta vare på miljøet. Vi klarer oss heller ikke uten norsk industri, landbruk og miljøinnovasjon. Derfor må interessene møtes i et kunnskapsbasert fellesskap som ivaretar berørte interesser. Først da går vi i retning av et mer bærekraftig samfunn.

John-Erik Reiersen

Betongelementforeningen