– Pilene peker i riktig retning

– Neste steg må være debatt om kvalitet og struktur, skriver Altaposten på lederplass.

Illustrasjonsbilde av Alta vgs  Foto: Tom Skoglund

Meninger

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at flere elever fullfører og består videregående skoler i Finnmark, en utvikling som kan indikere at tilstedeværelse og fraværsregler betyr en hel del for hva man klarer å utrette på skolen. Så bør kvalitet og struktur løftes opp på agendaen for å ta nye nivåmessige steg.

Vi henger etter de beste i landet, men bør bruke framgangen til inspirasjon for å ta nye steg innenfor læring og kompetanse, nøkkelfaktorer for  utviklingen i Troms og Finnmark. Fylkesråd Bjarne Rohde har god grunn til å glede seg over tallene. Elevene i videregående opplæring i Finnmark har en markant framgang i fullført og bestått.

I Finnmark er gjennomføringen nå på 67,2 prosent, en økning på 2,2 prosent sammenlignet med forrige måling. Andelen elever som fullfører videregående med oppnådd studie- eller yrkeskompetanse på landsbasis er til sammenligning på 78,2.

Elever som fullfører og består studieforberedende utdanningsprogram øker med 2,4 prosent.  Finnmarkselevene er nå på 78,2 prosent gjennomføring sammenlignet med landsgjennomsnittet som er ca. 87. Pilene peker rett vei, også innenfor yrkesfag. Det må vi ta med oss.

Riktignok har siste skoleåret vært temmelig atypisk på grunn av koronakrisen, men SV-fylkesråden hopper bukk over fraværsreglene og effekten den kan ha på den positive utviklingen når tallene skal forklares. Det passer neppe helt inn.

Det samme gjelder elevorganisasjonene, som på autopilot avviser at reglene kan ha bidratt til bedring. Det synes vi er synd, for vi bør alle være på leit etter rett medisin, uavhengige av hvor vi befinner oss i skyttergrava. Hvor hard man skal være i klypa blir alltid et spørsmål, men vi mener tilstedeværelse er en utmerket måte å få med seg både pensum og det lærerne kan bidra med. Så er det naturligvis helt nødvendig å ha en strategi for de som faller utenfor dette mønsteret.

Tallene bør i hvert fall være forlokkende: Etter at fraværsgrensen ble innført for fire år siden, har fraværet i snitt sunket med 27 prosent her til lands. Samtidig har karakterene til elevene blitt bedre. Kanskje tallene fra Kautokeino gjør at politikerne nordpå tar en studietur dit. Det er imponerende hva de har fått til med enkle grep.

Det er mulig det er for tidlig for Troms og Finnmark fylkeskommune å starte en ømtålig debatt om skolestrukturen på videregående nivå, men det er en grunn til at man strever og skrever når det første budsjettet skal landes. Det henger sammen med at politikerne på fylkesnivå i Finnmark ikke har vært i stand til fornyelse gjennom flere tiår. De har skygget banen fullstendig og dermed befinner de seg i spagat når hurtigbåter, busser og ferger skal finansieres.

Det store spørsmålet er om det er behov for 15 videregående skoler i det nye fylket, eller om det tvert i mot sementerer en stuktur som gjør at vi kvalitetsmessig henger etter. Men det er en god start å komme på skolen.