– La oldemor være i fred

Stein Vidar Loftås, konserndirektør for kommunikasjon i SpareBank1 Nord-Norge advarer mot svindel.

Stein Vidar Loftås er konserndirektør for kommunikasjon og samfunn i Sparebank 1 Nord-Norge.   Foto: Presse

Meninger

De siste ukene har den såkalte Olga-svindelen skyllet inn over oss på nytt. Bare den siste uka har kunder over hele landet blitt frastjålet store beløp. Som bankmann er jeg fortvilet over at kundene våre robbes. Samtidig føler jeg dyp en avsky over svindlere som aktivt velger seg gamle damer, ofte minstepensjonister, som sine ofre. Nå trenger vi å stå sammen om å stoppe dem.

Olga-svindelen går kort sagt ut på å lure penger fra gamle damer, og den derfor fått navn etter et typisk gammeldamenavn. Metodene er sofistikerte; svindlerne ringer til eldre kvinner vi antar er plukket ut ved hjelp av nettopp navnet og et lite dypdykk i skattelistene for å finne ut hvem som har penger i banken. Når ofrene tar telefonen presenterer svindleren seg med (fiktivt) navn, og sier han representerer en (tilfeldig valgt) bank. «Det gjelder et lån som skal utbetales».

Offeret svarer da som sant er, ikke har jeg søkt lån, og dessuten er jeg ikke kunde i din bank. Svindleren svarer da at det er nok en misforståelse, eller sågar indikerer at en svindel er på gang, og at han skal ordne opp. Etter få minutter ringes offeret opp på nytt. Denne gangen er det en annen svindler som nå hevder å representere banken offeret faktisk er kunde i. Han varsler om at svindel er på gang, og at han må få kundens bankID-kode for å stoppe svindlerne. Når offeret gir fra seg koden har svindleren tilgang til kontoen, og svindelen er et faktum.

Hvordan klarer de å fremstå så profesjonelle?

Vi snakker her om godt forberedte kriminelle. De har gjort undersøkelser og kjenner både offeret og gjerne offerets bankforbindelser. Videre har de «spoofet» telefonnumrene, slik at ved oppringing er det tilsynelatende bankens telefonnummer som vises i displayet på offerets telefon. I flere av tilfellene presenterer de seg ved navn på rådgivere som faktisk jobber i banken. De er tillitsvekkende i dialogen, og snakker ofte «riktig» dialekt.

Svindlerne være ganske trygge på at de får lov til å holde på i fred, de er nemlig vanskelig å fakke; de opptrer bare digitalt. De benytter stjålet ID, og dermed er både telefonnumre og bankkontoene pengene overføres til falske. I tillegg bruker de stråmenn, eller såkalte «muldyr» som de ikke har oppgitt sin identitet til. Disse stiller sin konto til disposisjon, eller tar ut penger og overleverer til svindlerne. Derfor er det trolig svært mye enklere å hindre svindlerne enn å finne dem.

Hva kan vi gjøre for å hindre svindlerne?

Svaret på dette er egentlig svært enkelt; ikke gi fra deg koder og passord. Uten disse vil de aldri få tilgang til kontoen din. Det er altså ofrene som gir svindlerne tilgang. Derfor er det også ofrene som enklest kan hindre svindlerne fra å utrette noe som helst. Dette trenger alle å kjenne til.

Og så er det store spørsmålet:

Hvordan klarer vi å informere alle?

Det er på dette punktet vi nå må gå sammen og hjelpe hverandre. Så her kommer en oppfordring: hjelp oss å spre budskapet. Snakk med bestemor. Snakk med oldemor. Snakk med oldefar, bestefar, tanter og onkler. Og foreldre. Og har du en gammel ensom nabo så snakk med han også. Budskapet er enkelt: om noen ringer deg og på noen som helst måte ber deg om å oppgi personlige koder; Legg på. Enten det er bankID, passord, minibankkode eller andre koder: LEGG PÅ! Den dagen alle følger dette rådet mister svindlerne markedet sitt.

Vit at banken din aldri vil be deg om å oppgi kodene eller passordene dine. Verken i telefonsamtaler eller i noen andre sammenhenger. Og det vil heller ikke Politiet, Skatteetaten eller andre aktører. Kodene er dine, og bare ment for deg. Beskytt dem!