– Venstre trenger hjertet til Trine Noodt og andre partifeller i Alta

– Det er trist, både for Trine, Tommy og meg at det det ikke fins et snev av mulighet for å få flertall – nå – for et umiddelbart akutt- og fødeavdeling i Alta, skriver Carl-Erik Grimstad.

Trine Noodt sammen med Venstres helsepolitiske talsperson, Carl-Erik Grimstad.  Foto: Privat

Meninger

Hvorfor skriver jeg dette i Altaposten – og ikke i en riksavis som opplagt ville treffe titalls så mange lesere som opplaget til avisa?

For tre år siden ble jeg valgt inn på Stortinget for Venstre, fra Vestfold fylke, men fikk snart ansvaret for å følge opp Finnmark siden partiet ikke fikk inn representanter fra dette fylket.

I løpet av disse årene har jeg langt på vei brukt like mye tid på situasjonen i Alta som i mitt eget fylke. Det er mange grunner til det, men først og fremst at arbeidet i lokallaget i byen treffer noe av kjerneverdiene i partiene mer enn de fleste. Kampen for et mest mulig desentralisert helsevesen med trygghet for fødende og akutt syke, frihet fra psykiske lidelser og omsorg for eldre har dype røtter i Norges eldste parti. Men det er ikke eneste årsak. Den jobben Trine Noodt og hennes partifeller gjennom mange år har nedlagt for Alta har vært en viktig inspirasjonskilde for meg, også på landsbasis.

I etterkant av behandlingen av Nasjonal helse- og sykehusplan antyder Altaposten at Venstre sentralt nærmest skulle innkalle til møte med lokallaget for å snakke Alta Venstre til rette. Det kunne ikke vært lengre fra sannheten. Det var viktig for nestleder Ola Elvestuen og meg å danne oss et inntrykk av situasjonen i Alta, ikke bare i partilaget, men også i hele befolkningen. Nå må vi diskutere veien videre for et vesentlig bedre helsetilbud i byen, uansett hvem som sitter ved roret. Det ble et sterkt emosjonelt møte, selv på Teams. Et møte om døende pasienter, ydmykende ambulansetransporter og tragiske fødselshistorier.

Så godt jeg kunne har jeg forklart grunnen til at arbeidet i Stortinget av og til byr på avveininger der det ikke fins gode løsninger for alle. Det er trist, både for Trine, Tommy og meg, at det det ikke fins et snev av mulighet for å få flertall – nå – for et umiddelbart akutt- og fødeavdeling i Alta. Fra Stortingets talerstol har jeg beskrevet situasjonen, og jeg ber om at dem som ser opptaket fra debatten om å tro meg på mitt ord. Etter mitt skjønn har Alta – og Kautokeino – alt å vinne på å arbeide på lag med dem som på lengre sikt har størst mulighet for å få til en slik løsning.

Skulle Venstre i Stortinget åpne opp for at vi fremmer forslag mot vår egen regjering – så fristende det av og til kan være – vil dette på lengre sikt føre til at vår innflytelse svekkes. Slik virker den politiske kjøttvekta. For skulle vi kaste vrak på den lojaliteten som følger med regjeringsdeltakelsen, kunne vi i neste situasjon komme til å bli møtt med en tilsvarende forslag fra Høyre om for eksempel å igangsette utredning av oljevirksomhet i de områdene vi har oppnådd vår største seier i Granavolden.

Forskjellen er at Høyre ville kunne få flertall for dette i Stortinget, mens det ikke er noe flertall for å ivareta Alta på den måten Venstre vil. FrP har vært i nøyaktig den samme situasjonen mens partiet var i regjering. Under forhandlingene på Jeløya og Granavolden, var det fint lite støtte for Trine Skei Grande å få fra daværende finansminister i en kamp for Alta. Vi kunne selvsagt også ha valgt å forlate regjeringen, men det ville ikke ha endret en døyt for Alta-befolkningen.

I stedet velger vi å sitte på innsiden – der forhandlinger og samtaler med helseministeren foregår. På denne måten presser vi på for gradvise endringer, for eksempel ved å foreslå at Finnmarksykehuset blir en del av UNN. Dette var Venstres seier i Granavolden og jeg registrerer at helseministeren er lojal mot dette og andre vedtak som kommer Alta til gode på sikt. Den lojaliteten vil opplagt svekkes ved at Venstre går i opposisjon på Stortinget – eller mister sin posisjon i Alta.

Venstre trenger hjertet til Trine Noodt og andre partifeller i Alta. Vi trenger hodene deres også. Og på lengre sikt tror jeg de av og til kan trenge noen hjerter og hoder sørfra også.

Carl-Erik Grimstad (V), stortingsrepresentant