– Tjenesten er verken trygg eller god for flertallet i regionen

– Vi får håpe fornuften vinner til slutt, skriver Arnt Korneliussen.

Det er vedtatt å bygge sykehus i Hammerfest. Det er det mange som er uenige i. (Illustrasjon: Finnmarkssykehuset)  Foto: Illustrasjon Finnmarkssykehuset

Arnt Korneliussen  Foto: Arkiv

Meninger

Helseministeren er øverste myndighet for helseforetakene. Han står derfor ansvarlig for alle vedtak tatt av dem. Det er han som tar avgjørende beslutninger. Han fører også regjeringens politikk i helsesektoren.

Og. Han har myndighet til å endre på uønskede vedtak.

Derfor. Når han velger å godkjenne/beslutte et vedtak, som er fremmet av et helseforetak, viser det at han går god for vedtaket. Hans godkjenning av vedtaket viser at den er i samsvar med helseministerens og regjeringens politiske mål, forutsetning og ønske. Det er helseministeren som er den ansvarlige i dagens valg av sykehusstruktur.

Er så helseministerens rettferdighet til pasientenes beste? Selv hevder han at hans valg av sykehusløsninger er til pasientenes beste.

Om vedtaket av to sykehus på Helgeland sier Høie: Alle pasienter skal få trygge og gode tjenester uavhengig av hvor de bor. Derfor skal vi opprettholde en desentralisert sykehusstruktur. I et senere innlegg slår han fast at alle skal få trygge og gode tjenester uavhengig av hvor de bor, ut fra Nasjonal helse- og sykehusplan.

Det var jo klare ord. For helseregion Helgeland er det valgt en desentralisert sykehusstruktur, nettopp for å få trygge og gode tjenester for alle pasienter, uavhengig av hvor de bor. At han valgte å flytte all styring fra den «store» byen Mo i Rana til den nærliggende «lille» byen Sandnessjøen, er en annen sak.

Men.

Helseminister Høie valgte denne sykehusstrukturen, selv om det kun er 110 km rimelig god vei mellom de to byene.

Da blir spørsmålet: Er valgte sykehusstruktur, og hensynet til pasientenes beste, en grunnleggende holdning i slike beslutninger, slik som Nasjonal helse- og sykehusplan forutsetter?

Nei. Det ser dessverre ikke slik ut.

For. Når helseminister Høie samtidig blir konfrontert med sykehusløsning for Vest-Finnmark avviser han valg av to akuttsykehus for dette helseområde, og trekker en direkte sammenligning med nåværende løsning for hele Finnmark fylke. Han sammenligner valget av to akuttsykehus for Helgeland med valg av to sykehus for hele Finnmark fylke, uten å trekke inn andre forhold. Det han ikke nevner er avstander, samferdselssituasjonen og værforhold i Finnmark, i motsetning til Helgeland.

Det han heller ikke nevner er arealet for respektive områder. Mens Helgeland «bare» har et areal på 18.835 km², har Finnmark fylke et areal på 48.631 km². Helseregion Finnmark har et areal som er over 2,5 ganger større enn Helgeland og 17,5 % større enn Nordland fylke. Vest-Finnmark alene har et areal på 29.880 km², dvs. 58 % større enn Helgeland.

Det sier seg selv at en desentralisert sykehusløsning for Finnmark må innebære en sykehusstruktur med flere enn to akuttsykehus, HVIS en skal ha en sykehusstruktur som sikrer befolkningen her trygge og gode tjenester uavhengig av hvor de bor. Det å direkte sammenligne valgte sykehusstruktur på Helgeland med dagens sykehusstruktur i Finnmark er direkte feil og misvisende.

Hva skjer i Vest-Finnmark?

Mens helseministeren beslutter vedtaket om to akuttsykehus på Helgeland, selv om det kun er 110 km vei mellom Sandnessjøen og Mo i Rana, velger han en motsatt løsning for Vest-Finnmark, selv om veistrekningen her er lengre og kjøreforholdene er betydelig vanskeligere, innenfor et areal som er 58 % større enn Helgeland. Her vil helseministeren bygge ett felles sykehus, plassert på en svær værhard plass, ytterst på Kvaløya. Han prioriterer bevisst en god og trygg sykehustjenesten for 25 % av pasientgrunnlaget, på bekostning av liv og helse for pasienter i Alta og Kautokeino, som utgjør over 50 % av pasientgrunnlaget. Forstå det den som kan.

I helseområde Vest-Finnmark velger han å bygge ett felles nytt sentralt sykehus i Hammerfest. Med et pasientgrunnlag satt til 47.000.

Av disse 47.000 bor 10.481 (22,5 %) i Hammerfest kommune.

Mens 20.783 (44 %) bor i Alta kommune.

Og 2.911 (6 %) bor i Kautokeino.

Veien til Hammerfest er ofte stengt p.g.a. uvær.

Pasientgrunnlaget fra Alta og Kautokeino utgjør 23.694 personer (over 50 %). De har en kjørevei på henholdsvis 140 km og 270 km.

Pasienter og fødende fra Alta og Kautokeino må både passere fjellovergangen Sennalandet og veistrekningen mellom Kvalsund og Hammerfest, begge svært utsatt for uvær.

For noen dager siden var alle veistrekninger til Hammerfest stengt med bom, og alle fly og båtforbindelser var innstilt. Da var det kun innbyggerne i Hammerfest som hadde tilgang til områdets sykehus, dvs. under 25 % av pasientgrunnlaget. Heldigvis skjer slike drastiske hendelser få ganger i året, men det er alvorlig nok for pasienter og fødende som er avhengig av sykehustjeneste der og da.

Imidlertid. Det er derimot ikke uvanlig at befolkningen i Alta og Kautokeino blir utestengt på grunn av uvær på Sennalandet, med stengt bom opp mot 100 gang i året. Når det skjer rammes over 50 % av sykehusets pasientgrunnlag. At det gjennom vinteren også er mye kolonnekjøring, med fartsbegrensning på 50 km/h over flere mil, og vanskelige kjøreforhold utenom, gjør ikke saken lettere for disse pasientene.

Når helseminister Høies tar hensyn til en kjøreavstand på 110 km, når han velger to sykehus på Helgeland, mens han overser ennå lengre kjøreavstand og adskillig vanskeligere kjøreforhold i Vest-Finnmark, når han velger ett sykehus i dette helseområde, viser han en forskjellsbehandling uten sidestykke. Da innfører helseminister Høie verken trygg eller god tjeneste for pasientflertallet i denne regionen, slik som forutsatt i Nasjonal helse- og sykehusplan.

Finnes det en mer rettferdig sykehusstruktur for Vest-Finnmark?

JA - ABSOLUTT.

Hvilken bakgrunn og faglig vurdering og agenda helseminister Høie og Helse-Nord har for sin ensidige og valgte sykehusløsning for Vest-Finnmark, kan en bare undres over. De har i alle fall bevisst avvist all form for konsekvensutredning av valgte løsning.

Og.

Hvorfor vurderer de ikke en løsning som også sikrer tryggere og bedre sykehustjeneste for befolkningen i Nord-Troms? De har jo også en utrygg sykehustjeneste i dag, med lange utsatte veistrekninger. Avstand Burfjord - Tromsø er 300 km, mot 94 km til Alta.

Avstand Storslett - Tromsø er 231 km, mot 167 til Alta *.

NB!

* Man må nødvendigvis ta høyde for gjennomføring av planlagte tunnel i Kvænangsfjellet.

Derfor. Skal man ikke se på helseløsninger som er til befolkningens beste, og ikke bare til beste for en valgt befolkning i en eller annen by?

Med et felles akuttsykehus i Alta, eller valg av to separate akuttsykehus i dette helseområde, ville et reelt pasientgrunnlag være opp mot 54.000, mot dagens 47.000 med felles akuttsykehus i Hammerfest.

Imidlertid. Vest-Finnmark er et stort område og svært utsatt for vær og vind. Så selv om et felles akuttsykehus i Alta vil fjerne dagens lange og vanskelige reisestekning for pasienter og fødende her og i Kautokeino, og redusere reisestrekningen for de i Karasjok, vil det naturlig nok bli lengre reisestrekning for personer i andre områder, som Hammerfest, Porsanger, Honningsvåg, Måsøy og Hasvik.

To akuttsykehus i Vest-Finnmark

Ut fra helseområdets størrelse og gitte værforhold er vel den beste løsningen to egnede akuttsykehus med fødestue i Vest-Finnmark, ett i Hammerfest og ett i Alta. Hver dimensjonert ut fra tilhørende pasientgrunnlag.

Hvor. Hammerfest sykehus får et pasientgrunnlag på ca. 21.000.

Mens. Alta sykehus får et pasientgrunnlag på ca. 33.000, iberegnet kommunene Kvænangen og Nordreisa.

Det må da være den MEST rettferdige helseløsningen for FLERTALLET av pasientene i dette helseområde, HVIS det er pasientene som står i fokus. En løsning med to akuttsykehus vil på en god og trygg måte sikre sykehustjenesten for befolkningen i Vest-Finnmark og deler av Nord-Troms. En slik løsning vil sikre at 70 % av befolkningen i Vest-Finnmark får tilgang til akuttsykehus uansett værforhold. Mens under 25 % befolkningen her vil ha tilgang til akuttsykehuset når vinterværet raser, ved valg av ett felles akuttsykehus i Hammerfest.

Og. En slik desentralisert sykehusstruktur i Vest-Finnmark vil samtidig sikre sykehustjenesten i hele Finnmark, hvis vær og vind skaper problemer med å nå eget sykehus. Alta har særdeles god adkomstvei fra Kvænangen, og gode adkomstveier fra Karasjok og Kautokeino, samt gode havneforhold og svært gode flyforbindelser.

Og. En løsning med et akuttsykehus i Alta vil samtidig avlaste UNN i betydelig grad. Både gjennom en overføring av pasienter og fødende fra Nord-Troms til Alta og gjennom redusert overføring av pasienter fra Alta og Kautokeino til UNN. At enkelte styremedlemmer ved Finnmarkssykehuset offentlig hevder at et akuttsykehus i Alta vil undergrave virksomheten ved UNN, faller på sin egen urimelighet.

Konklusjon

Befolkningen i Alta og Kautokeino kjemper for liv og helse til flertallet av pasientgrunnlaget i Vest-Finnmark og forutsetter at UNN fortsatt fungerer som et universitetssykehus for Nord-Norge. Det er bare å håpe på at fornuften vinner til slutt.

Slik at: Alle pasienter i dette helseområde kan få en trygg og god tjeneste uavhengig av hvor de bor, gjennom en fungerende desentralisert sykehusstruktur, bestående av to separate akuttsykehus med fødestue.

Arnt Korneliussen