– Verktøy for å gjøre hverdagen bedre

– Konsultasjoner bra for både folk og kommuner, skriver Runar Myrnes Balto.

Runar Myrnes Balto (NSR) tar konsultasjonsordningen i forsvar.  Foto: Sametinget

Meninger

Det finnes mange gode grunner for kommunene til å omfavne endringene i sameloven som omhandler konsultasjoner med samiske interesser. Den største fordelen for kommunene er nok at de vil kunne effektivisere saksbehandlingen sin gjennom konsultasjoner. Dette peker Kommunal- og moderniseringsdepartementet i en foreslått konsultasjonsveileder som nå er på høring.

Konsultasjonsveilederen bør berolige alle som har vært bekymret for hva konsultasjoner med samiske interesser egentlig betyr. Den trekker frem hvordan konsultasjoner vil gjøre at saksbehandlingen samlet sett ofte blir mer effektiv. En annen åpenbar fordel er hvordan konsultasjoner vil bidra til at man unngår unødige konflikter i lokalsamfunnene. Gode rutiner for samisk medvirkning fra dag én gjør sjansen for konflikt mindre.

De foreslåtte endringene i sameloven er del av Norges oppfølging av ILO konvensjon 169, og bygger i stor grad prosedyrer staten allerede har fulgt siden 2005 da Regjeringen og Sametinget inngikk den såkalte konsultasjonsavtalen. Et nytt element er at lovforslaget også omfatter fylker og kommuner.

Det har vært en viss uro og bekymring blant noen kommuner om hva denne lovendringen vil bety. Derfor ble det bestilt en veileder for kommunene om hva det i praksis vil si å konsultere. Den har vi på plass nå, og det har blitt et godt veikart for kommunene som rydder unna alle eventuelle grunner man måtte ha hatt til å frykte lovendringene. Konsultasjoner er ikke skummelt.

Veilederen viser derimot at konsultasjoner først og fremst vil være et godt verktøy for kommunene som vil gjøre arbeidshverdagen enklere og mer forutsigbarhet for saksbehandlere som skal arbeide med samiske saker. Samiske enkeltpersoner vil også kunne oppleve at det blir enklere å få rettighetene sine ivaretatt.

For eksempel vil det være mulig for en kommune å legge til rette for samiskundervisning for samiskelever, hvis man på et tidlig stadig har kunnet avdekke behov gjennom konsultasjoner med samiske miljøer og samiske foreldre.

Gjennom konsultasjoner med et samisk foreldrenettverk i forbindelse med endringer i skolestruktur, kan kommuner sørge for å ivareta elevenes behov og rettigheter samtidig som man effektiviserer. Man unngår at vedtak blir utsatt fordi man må ta hensyn til ny informasjon som tilkommer sent i saksbehandlingen. Dette er et eksempel på at konsultasjoner er bra for alle parter.

For kommunene vil konsultasjoner først og fremst handle om at de legger til rette for at samiske grupper får vært med i prosesser i saker som angår dem som en del av den administrative saksutredningen. Ordningene vil måtte tilpasses forholdene i de forskjellige kommunene. Eksempler på mulige ordninger som kan benyttes er samiske utvalg, og i mange tilfelles vil det være naturlig med prosesser for dialog direkte med lokale samiske foreninger, samiske foreldrenettverk eller reinbeitedistrikt.

Målet med konsultasjoner er å oppnå enighet. I noen saker vil man kanskje ikke klare det, og da vil uenigheten og den samiske partens posisjon referatføres. Dette følger så med til den politiske behandlingen. Fordelen er at man allerede tidlig har klart å avdekke eventuelle utfordringer, noe som gjør at prosessene vil bli mer forutsigbare og man har en større sjanse for å finne løsninger som er gode for alle eventuelle parter.

Alt i alt er konsultasjoner ikke noe å frykte. Det er derimot et verktøy som vil gjøre hverdagen bedre og mer forutsigbar for både kommuner, fylkeskommuner, samiske miljøer og andre aktører.

Runar Myrnes Balto

Leder i Norske Samers

Riksforbund (NSR)