Der ingen kunne tru, at nokon kunne bu

– For hver tur jeg tar, ser jeg forfallet i byen, skriver Steinar Hardersen.

Hammerfest.  Foto: Arkivfoto

Steinar Hardersen.  Foto: Vidar Kristensen

Meninger

Alta har nå ufrivillig fått vedtatt fornyelse av drift av eget sykehus og fødeavdeling, men i Hammerfest, for drift minst 50 år fremover, godkjent av Helse Nord (Bodø) og Finnmarkssykehuset (Hammerfest).

Tur-retur Alta

Forleden tok jeg Vargsundekspressen til Hammerfest på tur til sykehuset vårt. For oss, som enn så lenge blir sendt til legekontroller i Hammerfest, er hurtigbåtreisen et godt tilbud.  På ankomstkaia registrerte jeg at det ikke var noe venterom og toalettilbud.  Som 74 1/2-åring hadde jeg hastverk med mitt fornødende. Jeg så byens nye kulturhus opp til venstre, der hvor Findus produserte fiskefilét, før byens trålerflåte ble solgt til Røkke & co. Men det nye seilingsmerket til Hammerfest var stengt.  Skulle jeg søke tilbake til kaikanten og bare la det stå til? Jeg kom ihu hva Kong Harald engang skal ha sagt; «gå aldri forbi et toalett».

Sykehusbussen kjører direkte fra Ole Olsens plass. Neste buss var om 40 minutt. Jeg spaserte derfor langs byens hovedgate til Fuglenes. Jeg la merke til at på den tidligere sydende handelsgaten sto det nå på mange vindusplakater: «Til leie».

På sykehusavdelingen snakket min overlege svensk. Forrige tur traff jeg en «vikaroverlege». I høst tok jeg et Widerøe-fly nordover.  Der delte jeg seterad med en svenske som skulle på jobb på Hammerfest sykehus. Hun hadde vært vikar i 14 år på sykehuset, og pendler fortsatt fra Sverige.

Jeg spaserte tilbake til byen for å ta meg en pizza før hjemreise.

Strandgaten er i dag utstyrt med oppvarmede fortau. Idéen fra verdens første by med elektrisk gatelys har manifestert seg. Første butikk til venstre så jeg først der byens katolske kirke ligger. Det heter seg på folkemunne at «Alta tar alt». Men ikke det katolske tilværet i byen. Ifølge Nielsens «Altas historie» var den første kirka i Finnmark i Hammerfest på 1600-tallet.

Til leie

De resterende to kvartal frem til bytorget har på begge sider en velkjent vindusplakat: «Til leie», mellom ellers tomme forretningslokaler. Jeg minnes med glede sjakkturneringene i Hammerfest. Kalottmesterskapet ble årviss arrangert  bl.a på kantina til Findus, en av storstuene i den tid da Hammerfest ledet an.  I mange år var dette arrangementet selve julaften for oss sjakkspillere. Hammerfest hadde et bedre lag enn oss fra Alta. En av storspillerne i Hammerfest er i dag polsjef i byen.

Er Hammerfest i ferd med å ruste bort?  BYEN vår, hvor polet, Retoco, Salgslaget, danserestauranten Ernst, aulaen hvor Alta lærte seg å spille handball, hvor «Den selskapelige klubb», fortau og hvor BYFOLK kunne sees. Hattekledde damer.

Hovedgatens forretningsbygg trenger en fasadeoppussing.  Slitne, halv- og heltomme 1.etgs lokaler så jeg overalt. Den siste «Til salgs» -plakaten jeg så var byens gammelkino. Slik er det blitt, nye kulturhus må fylles opp.

Plakaten som viste hvor Hvaldimir kunne treffes er tatt bort. Det samme med badstuflåten. Peppes Pizza på Nissensenteret var lagt ned. Jeg spiste derfor en solid pølse med brød på Skaidi på bussturen hjem.

Superarbeideren fra Hammerfest

Avflyttingstruede, værharde og avsidesliggende Hammerfest er nå pålagt av «Finnmarksykehuset» å skaffe arbeidsfolk som er mindre syke. For å redusere underskuddene på Hammerfest sykehus. NAV Hammerfest får en tøff oppgave.  Foretakstillitsvalgt OIH har så langt ikke kommentert at hans eget styre søker superhammerfestinger for fremtidige ansettelser. Arbeidsmiljøloven setter begrensinger for hva en arbeidssøker skal måtte oppgi om sin egen helse.

Hammerfest har så vidt 10.000 innbyggere, mange av dem pensjonister og ungdomsskoleelever. En kan spørre seg hvor det finnes rekrutteringsgrunnlag på Kvaløya for en arbeidsstokk til et oppegående sykehus. Som er villige til å jobbe på dugnad for å holde sitt sykehus oppegående. For å spare inn et overforbruk på 120 mill.

Palmesus på Rossmolla

Filetjentene er borte. Byen har nå fire næringsveier å slåss for: Nussir, oppdrett, gassproduksjon og Altas sykehus på Rossmolla. De tre første er tikkende miljøbomber. Byen sitter igjen kun med miljøarbeidsplasser på sykehuset sitt. Men er helt avhengige av at Altas befolkning tvinges til å bruke det.

Det hjelper oss i Alta neppe at arkitektbildene av vårt nye sykehus prydes av padlere og høye trær på Rossmolla. Trær som skal tåle 1000-årsbølgen, ifølge Helse Nord. I urealismens land lever håpet, godt støttet opp av politiske beslutninger. Men oljeforsyningsbasen Hammerfest skyver realismen foran seg, som en sunamibølge. Før eller senere snur den.

Vertskapsbyen Hammerfest

Hammerfest vil fremdeles være vertskapsby for våre sykehusbrukere  i mange år fremover. For hver tur jeg tar, ser jeg forfallet i byen. De færreste av oss ser frem til sykehusbesøk av forskjellige grunner. Hva gjør byen for alle gjestepasientene som holder virksomheten i gang? Det er ikke en selvfølge lenger at vi altaværinger må til Hammerfest om en blir syk.

Fortsetter utviklingen nedover som nå, er det ikke lang tid før byen blir en kandidat til Nrks nostalgiske program: «Der ingen kunne tru, at nokon kunne bu».

Steinar Hardersen, Alta