Fortsatt sikkert som banken

Stein Vidar Loftås i Sparebanken Nord-Norge beroliger bankkunder.

Stein Vidar Loftås, Sparebanken Nord-Norge  Foto: Edvard Kristiansen

Meninger

Vi utsettes stadig for nye former for økonomisk kriminalitet. Men du kan fortsatt være trygg på at pengene dine blir passet på av banken din.

De siste årene har vi for alvor fått økonomisk kriminalitet inn i vår egen stue. Årsaken er enkel; internett. Der vi tidligere bekymret oss for å bli ranet på åpen gate eller bli lurt av kriminelle i minibanken på sydenferie, har ny teknologi gitt de kriminelle helt nye muligheter.

Det startet med svindel og svindelforsøk på e-post. De fleste av oss har opplevd å motta e-post som ved første øyekast ser ut til å komme fra noen vi stoler på – for eksempel banken din. E-posten er i realiteten et svindelforsøk, og inviterer deg typisk inn på en falsk nettside via en lenke eller vedlegg. Denne metoden for svindel kalles gjerne phishing, eller nettfisking på norsk.

I starten var svindlerne gjerne ute etter informasjon om kredittkortet ditt. I dag er de mer interessert i å få tak i BankID-passordet ditt. Får de tak i dette kan de både tømme kontoene dine og ta opp lån i ditt navn. I løpet av minutter kan de i praksis ha svindlet deg for store summer.

Lenge var det relativt enkelt å avsløre svindelforsøk via e-post. Tekstene var stort sett oversatt til norsk av noen som ikke kunne språket. Avsenderadresse og lenkeadresser i e-posten var av en slik art at man raskt skjønte at noe var galt. I det siste har det derimot stadig blitt vanskeligere å se forskjell på en ekte og en falsk e-post, og vi ser samme svindelform også på SMS (gjerne kalt SMiShing). Svindlerne har rett og slett blitt dyktigere. I SpareBank 1 Nord-Norge opplever vi ukentlig at kundene våre forsøkes svindlet på denne måten. Dessverre er det også noen som blir lurt.

Parallelt med svindel på e-post og SMS blir også mange svindlet av kriminelle med falsk identitet på sosiale medier. Ved hjelp av utspekulert manipulasjon blir ofrene lurt til å gjøre «investeringer», eller overføre penger for å hjelpe det de tror er en ny venn eller kjæreste. I et samfunn der ensomhet er et økende problem har svindlerne et betydelig marked å boltre seg i.

Heller ikke bedrifter og virksomheter slipper unna svindlerne. For eksempel er flere blitt lurt gjennom såkalt direktør-svindel. Denne metoden ligner på tradisjonell phishing. Her utgir de kriminelle seg gjerne for å være sjefen i virksomheten, og sender falske e-poster eller meldinger til virksomhetens ansatte der de ber om at det overføres penger til en konto – typisk i utlandet. Den ansatte blir ofte bedt om å handle raskt, og om å holde overføringen konfidensiell. Dette utfordrer både lojalitet og hierarki og fører til at «ordren» faktisk blir utført. En annen variant av svindel mot bedrifter og virksomheter, er falske fakturaer. I noen tilfeller er originale fakturaer kopiert, men kontonummeret endret. Dette har vi dessverre sett flere eksempler på den siste tiden.

Den aller siste trenden blant de kriminelle er å ringe til nøye utvalgte personer. Svindlerne utgir seg for å jobbe hos banken der disse personene er kunde, og telefonnumrene de ringer fra er gjerne identisk med bankens nummer. De prater på en svært troverdig måte og lurer sine ofre til å gi fra seg både kredittkortinformasjon og passord til nettbank og BankID. I mange tilfeller går de målrettet etter eldre kvinner som de mener er enklere å lure. Metoden har derfor fått kallenavnet Olga-svindel.

Parallelt med at de kriminelle blir mer og mer utspekulerte, øker norske banker og norske myndigheter innsatsen for å sikre at pengene dine fortsatt er trygge i banken. To av tiltakene har tusenvis av norske bankkunder opplevd den siste tiden; legitimering og kontrollspørsmål om hvordan du bruker banktjenester.

Du er kanskje en av dem som har blitt bedt om å legitimere deg? Hensikten er å gjøre det vanskeligere å svindle norske bankkunder. Det kan tenkes at kriminelle benytter seg av bankkontoer som tidligere er opprettet med falsk identitet. Det kan være disse kontoene svindelofrene blir bedt om å overføre penger til. Når bankene og myndighetene strammer inn på kravet om at alle kunder skal være legitimert blir livet vanskeligere for de kriminelle.

Mange norske bankkunder har også blitt bedt om å svare på noen spørsmål om hvem de er, og hvordan de benytter banktjenester. Disse spørsmålene hjelper også bankene med å avsløre økonomisk kriminalitet, hvitvasking og finansiering av terror. Det kan også bidra til å stoppe kriminelle som forsøker å svindle deg. Kanskje svarte du at du ikke har planer om å overføre store pengebeløp til utlandet? Dersom det likevel blir lagt inn slike overføringer fra nettbanken din, vil det gi banken en mulighet til å sjekke om dette er en villet overføring eller om du er utsatt for svindel.

I starten av 2020 vil SpareBank 1 Nord-Norge sluttføre jobben med legitimering og spørring. Kunder som ikke har legitimert seg vil kunne oppleve å få sin konto sperret. Ironisk nok kan man da forvente at svindlere igjen vil sende e-mailer med varsel om at du kan gjenåpne kontoene ved å klikke på en lenke. Det skal du da selvsagt ikke gjøre. Blir dine konti sperret må du selv kontakte banken for å få gjenåpnet disse.

Norske bankkunder har høy tillit til banken sin. Nordmenn stoler på at pengene er trygge på konto. Det har de all grunn til å fortsette med, til tross for at de kriminelle stadig blir mer oppfinnsomme. I tillegg til tiltakene du har merket i høst, pågår det et kontinuerlig arbeid med å sikre sparepengene dine. Vi kommer aldri til å gi oss i kampen mot svindlere og økonomisk kriminelle.

Dessuten er det heldigvis noen svært enkle regler du selv kan følge for å hindre at du blir lurt. Den første regelen er både den enkleste og den viktigste: Gi aldri fra deg passordene dine. Ikke engang banken eller politiet skal vite passordet til BankID-en din. Passordet er ditt, og bare ditt. Om noen ber deg om å oppgi passordet ditt, blir du forsøkt lurt.

Du bør også være kritisk til ukjente e-poster med lenker eller vedlegg. Og sist, men ikke minst: Hvis noe høres for godt ut til å være sant, så er det gjerne det. Styr unna!

Stein Vidar Loftås

Kommunikasjonssjef Sparebank1 Nord-Norge