En krise skapt av hva eller hvem?

Det er helt legitimt å være uenig med vilkårene i en anbudsprosess – og marker sitt standpunkt rundt dette. Når markeringene går ut over de pasienter som har behov for flyambulanse i Norge har aksjonene gått altfor langt, skriver Kjetil Vik.

  Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Meninger

Den nasjonale flyambulansetjenesten har i mer enn 2 år vært preget av en utrolig mengde negativ publisitet i media. Hovedproblemet har vært mangel på fly tilgjengelig for ambulansetransporter, spesielt til/fra flyplasser på kortbanenettet. Det har stort sett ukentlig vært saker i media med fokus på dette, i enkelte perioder har det daglig kommet til dels katastrofepregede oppslag hvor manglende beredskap har vært tema. Hva er så årsaken til denne voldsomme oppmerksomheten i media – og hvem er det som skaper denne «krisen»?

Les svaret fra Babcock her:


Ambulanseflysaken: sykdom og påstand om ulovlige aksjoner

– Babcock tåler kritikk, men tenk dere nøye om før dere angriper spesifikke yrkesgrupper hos oss. Det oppleves som dypt urettferdig, skriver Babcocks HR-direktør Juha Seppola.


Pasienttransport med fly har vi hatt i Norge helt siden Viggo Widerøe gjennomførte den første sivile transporten av en pasient i 1932. Luftambulanse (med fly og helikopter) ble i 1988 organisert under en felles statlig organisasjon (Statens Luftambulanse) – i dag heter organisasjonen «Luftambulansetjenesten HF». Luftambulansetjenester utføres av både sivile og statlige operatører, i hovedsak ivaretas i dag tjenestene med ambulansefly av en sivil operatør/flyselskap som har avtale med Luftambulansetjenesten HF. Kontrakten med staten (via Luftambulansetjenesten HF) inngås etter en anbudskonkurranse hvor alle flyselskap kan delta på visse premisser – dette er likt for både helikopter og fly.

Kontrakter mellom Staten og operatørselskap har fungert rimelig greit siden 1988. Tidligere operatører har vært bla a Norving, Air Express og Mørefly. Lufttransport AS overtok operatøransvaret for ambulanseflyene i 1995 (etter fusjon med AS Mørefly) og hadde avtale med staten i flere kontraktsperioder frem til 01.07.2019, da overtok Babcock Scandinavian AirAmbulance ansvaret for denne tjenesten.

Ambulanseflytjenesten har opp igjennom årene med ujevne mellomrom vært omtalt i media, de fleste ganger med positive reportasjer hvor tjenestens betydning for befolkningen i landet har vært i fokus. Fra tid til annen har det dukket opp saker med litt mer negative fortegn, ofte knyttet til manglende tilgang på ambulansefly ifm bl a flygerstreik (2006 og 2016) samt at Lufttransport ikke kunne stille ambulansefly av korrekt kvalitet (ifølge forpliktelsene i ny avtale med Staten i 2008/2009). Små avvik i ambulanseflyberedskapen grunnet andre «hverdagslige» forhold var ikke «stoff for media» - i hovedsak ble slike avvik løst internt i den statlige luftambulansetjenesten.

Babcock Scandinavian AirAmbulance inngikk, etter forutgående anbudskonkurranse, avtale med Luftambulansetjenesten HF i juni 2017. Umiddelbart medførte dette svekket ambulanseflyberedskap i Norge – angivelig fordi flygerne ikke følte seg i stand til å føre flyene pga uvisshet om fremtidig jobb. I de mer enn 2 årene som har fulgt etter dette har det vært stadig nye medieoppslag om dårlig beredskap for ambulansefly – hvilket toppet seg nå i jula (2019) da alle (3) ambulansefly i Finnmark var utmeldt grunnet sykdom i besetningene! 7 av 10 piloter var syke (samt 2 av de flygerne som hadde bakvakt), i tillegg var det også sykemeldinger blant helsepersonellet. Er det virkelig mulig at 9 av 12 piloter (75%) er syke samtidig? Tilfeldigvis på samme tid av året hvor det er til dels umulig å få andre piloter transportert til Finnmark pga manglende flyruter i julehøytiden? En brukbar matematiker vil nok kunne bekrefte at sannsynligheten for at dette skal inntreffe samtidig er så liten at man kan se bort fra at dette faktisk er mulig som en tilfeldighet.

Hva er så årsaken til manglende beredskap for ambulanseflyene?

De hyppigste årsaker/syndebukker nevnt i media er (i tilfeldig rekkefølge)

· Regjeringen (Helseminister Bent Høye)

· Byråkratiet (Luftambulansetjenesten HF, Direktør Juell)

· Anbudssystemet (bl a mangel på krav til virksomhetsoverdragelse)

· Operatøren (Babcock Scandinavian AirAmbulance)

Det kan nok pekes på en del feil hos alle disse aktørene/systemene, men dette er ikke hovedproblemet. Det samme/tilsvarende system har eksistert under varierende regjeringer og byråkrati i mer enn 30 år – uten store problemer/høylytte protester. Operatøransvaret har skiftet flere ganger – relativt uproblematisk. Anbudskonkurranser er utbredt innen flybransjen i Norge – alle sivile flygere i Norge er klar over dette. Byråkratiet og kravene i kontraktene er forbedret for hver anbudsperiode – nå burde vel tjenesten snart fungere optimalt?

Ingen medieoppslag har satt søkelys på hovedårsaken – hvilket er en (etter hvert) mindre gruppe flygere som tilsynelatende nekter å akseptere at ambulanseflykontrakten med Luftambulansetjenesten HF er overtatt av en ny operatør. Flygerforeningen i Lufttransport (nå Luftambulansetjenestens Flygerforening, LTF) har «fra første dag» motarbeidet Babcock Scandinavian AirAmbulance. Årsakene har vært flere, men 3 hovedproblemer synes å ha vært fremtredende:

1. Manglende sikkerhet for å få fortsette i jobben sin (ikke krav om virksomhetsoverdragelse)

2. Risiko for lavere lønn/dårligere betingelser

3. Frykt for mindre innflytelse over egne arbeidsvilkår

De fleste av oss kan skjønne at dette er vanskelig å forholde seg til i startfasen, men nå man vel snart bli ferdige med sutringen? Eller er det slik at flygerforeningen ikke godtar de avtaler man har fremforhandlet/akseptert?

LTF har problematisert «alt» fra det tidspkt Babcock fikk kontrakt om operatøransvaret for flyambulansetjenesten. I tillegg til å stille utallige spørsmål til diverse myndigheter vedrørende mer eller mindre relevante tolkninger til regelverk (f eks ved å nekte å godta godkjente utdannings-/konverteringsprogrammer for ny flytype) sørger LTF for at mye arbeidstid i Babcock (samt Luftambulansetjenesten HF og Luftfartstilsynet) må benyttes til å behandle henvendelser om allerede avklarte problemstillinger. Ergo har man mindre kapasitet til å planlegge operasjoner og drift av tjenesten. Det synes som om dette også har vært hensikten fra LTFs side – man ønsker å konstruere flest mulig problemer for den nye operatøren slik at kontrakten misligholdes og oppdragsgiver (Luftambulansetjenesten HF) skal ha mulighet til å annullere kontrakten. Hvordan denne dårlig kamuflerte aksjonen har fått med seg et stort hylekor i presse og sosiale medier er for meg en gåte. At utenforstående kan ledes i feil retning er forståelig, men at journalister og flere presumptivt oppegående leger lar seg villede er totalt ubegripelig!

LTF har en bakgrunn som ikke innbyr til stor troverdighet. Her er det historier om trusler, ekskludering og utfrysing av medlemmer som ikke føyer seg etter ledelsens instrukser. Flygere (fra Lufttransport) som frivillig søkte jobb i Babcock ble truet med represalier og etter hvert ekskludert, flygere som sympatiserte med «utbryterne» ble utfrosset. Flygere som i dag søker nye stillinger (f eks

leder- og instruktørstillinger) innad i Babcock blir truet til å trekke søknadene. Flygere vegrer seg mot å ta ekstra vakter for å unngå represalier fra LTF. Med en flygerforening som systematisk undergraver arbeidsgiverens planer og operasjoner – er det underlig at Babcock da sliter med å få kabelen til å gå opp?

LTF når forhåpentligvis ikke sitt (uklare?) mål med alle sine dårlig skjulte aksjoner – det virker som om siste krampetrekning med massive sykemeldinger julen 2019 falt i fisk. Det er helt legitimt å være uenig med vilkårene i en anbudsprosess – og marker sitt standpunkt rundt dette. Når markeringene går ut over de pasienter som har behov for flyambulanse i Norge har aksjonene gått altfor langt. Ifølge kompetente personer innad i helsevesenet (i media hovedsakelig representert ved leger fra UNN og flere kommuneleger i Finnmark) medfører manglende tilgjengelighet på ambulansefly et stort helsemessig problem – det er et tidsspørsmål før pasienter dør. Det er på tide at flygerne i Babcock nå innstiller sine aksjoner og stiller på jobb slik at alle pasienter som har behov for ambulansefly får tilgang til dette dersom vær og vind tillater. Så får flygerne i Babcock ta seg en ny runde på hvordan de mener flygerforeningen skal arbeide og ledes i årene som kommer.

Kjetil Vik

Pensjonert Major (Luftforsvaret)

35 års erfaring som flyger på Redningshelikopter i Norge

5 års erfaring som flyger i Lufttransport