– Nordkapp-monopolets tid er forbi

– Monopoliseringen er en alvorlig hemsko for Nordkapp-produktet, skriver Knut Bjørn Lindkvist.

Maleriet av Peder Balke viser Nordkapplatået  Foto: Screenshot

Meninger

Monopolet på Nordkapp går mot slutten, og vil i praksis være over om noen få år. Tiden er nå kommet for å skape et annet Nordkapp som reisemål, en Nordkapp-turisme for framtiden. Denne turismen vil måtte rette seg etter kravene om tiltak mot klimaendringer og CO2-utslipp, krav om artsmangfold og landskapsvern. Og ikke minst vil det kreves at turist-trafikken til Nordkapp også må bidra til økonomisk vekst og inntekter for lokale aktører og lokalsamfunn i større grad enn nå. Følgelig vil den nåværende organiseringen av Nordkapp-turismen gjennomgå store endringer i tiden framover.

I Nordkapp-debatten før kommunevalget har jeg vært fokusert på Nordkapp-produktets attraksjonsverdi etter studier av hvordan «Nordkapp» historisk har utviklet seg som merkevare. Spesielt har jeg vært kritisk til monopoliseringen av Nordkapplatået som har nådd et punkt hvor man faktisk har fått en svekkelse av kvaliteten på Nordkapp som reisemål. Det må være et prioritert mål å bevare, og enda mer styrke Nordkapps attraksjonsverdi, til glede for lokal og regional reiselivsnæring. I tillegg må det være mulig å tenke seg nye former for organisering av reisetrafikken i det primære Nordkapp-området, som harmonerer bedre med miljø- og landskapskrav, og bedre tilfredsstiller kravene om lokal deltakelse.  Jeg forventer derfor nye lokaliseringer av tilbud lokalt, og i andre former enn hva vi har vært vant med.

Historisk synes en trend å være gjennomgående. De reisende, (og da tenker jeg ikke på fiskerne eller fangstmennene som representerer en helt annen historie) synes siden «tidenes morgen» å ha søkt det som er annerledes, fjernt og interessant for tankene og sansene i sin reise mot nord. Innholdet i produktet «Nordkapp» gjennomgikk også en merkbar positiv endring da den samiske kulturen ble integrert i Nordkapp-reisen på første halvdelen av 1800-tallet. Samtidig syntes for eksempel maleren Peder Balke å ha vært svært fascinert av lyset og naturens form og visning i dette lyset, åpenbart også en form for åndelige dimensjon i denne naturen, (se det maleriet av Balke fra 1840 som illustrerer denne artikkelen). Slik ble Nordkapps attraksjonsverdi styrket, og det arktiske landskapet fascinerte.

Ønsket om å reise langt og nå ett ytterpunkt har ikke endret seg over tiden, vi deltar alle i denne formen for utvidelser av sanseopplevelser og geografi. Ikke tror jeg at disse drømmene, eller dragningen mot nord, vil bli borte selv med klimaendringer og økende reisebegrensninger. Men reisen vil ta andre former og delvis kreve nytt innhold. Næring og deltakere må utvikle nye reisemønstre. Volumet i trafikken vil sannsynligvis også endre seg, muligens med nedgang i trafikken.

For utviklingen av «det nye Nordkapp» blir utfordringen å ta de store trendene ned til et lokalt og handterbart nivå. De store utfordringene for det lokale nivået blir å møte endringer, bort fra monopoliseringen som en alvorlig hemsko for Nordkapp-produktet. Det blir å møte masseturismen som kan ha utfordrende konsekvenser for naturopplevelsen, for opplevelsen av Nordkapp som det fjerne ytterpunktet, for forurensning og klimautslipp. På et lokalt nivå kan det sannsynligvis bli nødvendig å organisere reisemønsteret og aktivitets-felt på Nordkapphalvøya i et helhetsperspektiv når lokale klimatiltak skal realiseres. Kanskje med shuttle-busser og elektrifisering fram til Nordkapp, enten fra Honningsvåg eller fra Skarsvåg-krysset nærmere Nordkapp.

I et lokalt perspektiv må altså målet være at Nordkapp skal få styrket sin attraksjonsverdi, at Magerøya og nabo-områdene må oppleve at de negative avtrykkene av turisttrafikken blir dempet gjennom større lokal spredning av trafikken, og at vi får en utvidelse av det økonomiske, sosiale og fysiske bevegelsesrom for lokalsamfunnet.  Og i et større perspektiv må Nordkappturismen ikke bidra til en enda større klimautfordring, snarere tvert om.

Med det bakteppet som er trukket opp, er jeg er sterkt for en kunnskapsbasert utvikling, for eksempel med en start-konferanse i Nordkapp hvor noen sentrale næringsaktører og forskningsmiljøer møter lokale aktører og politikere for å debattere de temaene som synes klart oppe i dagen. Debatten må føre til nye forskningsprosjekter, og lokalt etablere kontinuerlige læreprosesser, og nye aktiviteter. Men samtidig må en forvente at næringens aktører er ivrige etter å starte nye tiltak, nesten umiddelbart. 

Den politikken som nå skal trekkes opp for Nordkappturismen, vil forme Nordkapps framtid som det store reisemålet. Dette blir utfordringen for de nye politikerne til Nordkapp, de som vant en slik oppsiktsvekkende og stor valgseier fordi befolkningen i Nordkapp ønsket forandring, og som vil styre mot disse endringene.

Knut Bjørn Lindkvist

Professor emeritus