Salmo sanctus

Skoleeksempler på hvordan man skal kunne fremskynde klima- og miljøkrisen, skriver Fred Johansen om regjeringens oppdretts og handelspolitikk.

  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Meninger

Man kan få inntrykk av at lakseoppdrett er utpekt til å bli Norges ”nye olje”. Mens denne virksomheten allerede i mange år har rukket å forringe kystens økologi, er de blåblå rede til en femdobling av produksjonen. Dødeligheten i merdene er veterinærfaglig uakseptabelt høy, men prisene gode, og få ser ut til å bry seg om den dyreetiske siden ved dette husdyrholdet.

Ikke før hadde de blåblå slikket skoene til de kinesiske herskerne - og derved fått muligheten til å fly inn norsk oppdrettslaks til den fiskespisende milliardbefolkningen - insisterer næringsministeren på en handelsavtale med Sør- Amerika, der særlig Brasil synes forlokkende. Her sitter verdens nest farligste klimafornekter og vil gjerne svi av regnskog til jordbruksområder, med tanke på økt soyaproduksjon samt uetisk og naturstridig produksjon av storfekjøtt.

Om de blåblå kan oppnå økt eksport av norsk oppdrettslaks til land som Brasil, vil de utvilsomt godta økt import av storfekjøtt til et allerede hardt presset norsk landbruk med store overskuddslagre av kjøtt. Med høy avhengighet av soya fra nettopp Brasil, i likhet med lakseoppdrettsnæringen.

Slike globale handelsnettverk synes for meg som skoleeksempler på hvordan man skal kunne fremskynde klima- og miljøkrisen. Det viser dessverre at deler av Solberg-regjeringens handelspolitikk styres av oppdrettsprofitører i verdensklasse.

Fred. Johansen, Sørreisa