– Politikerne på fylkesnivå blir en liten elite

– Ikke stem på partiene som vil ha parlamentarisme, anmoder Frode Bygdnes i Rødt.

STYREFORM: Fellesnemnda jobber med å finne ut hvordan det nye fylket skal styres.  Foto: Hege Wallenius, Finnmark fylkeskommune

Meninger

Fellesnemndas underutvalg innstiller på at nyfylket Troms og Finnmark skal innføre parlamentarismen. Formannskapsmodellen som Finnmark har vært styrt etter, blir da vraket. Bare Rødt innstilte på formannskapsmodellen. SV, MDG og KrF er ikke representert i underutvalget. Den velprøvde modellen for lokalpolitikken der representasjon og sammensetting skjer ut fra forholdstall, ble vraket. Nå blir makta konsentrert til et fylkesråd.

Så er det makt som frister politikerne. Det er ikke lenger ansvaret som tillitsvalgte for folk som settes høyest. Vi ser at partier i posisjon som SP, KrF og V legger prinsipper til sides så lenge de er inne i varmen til fylkesrådet. Resultatet blir fort at politikerne på fylkesnivå blir en liten elite som har hand om alle avgjørelsene. Administrasjonen blir til disposisjon for fylkesrådet.

Tidligere var det et viktig prinsipp for lokaldemokratiet at folk skulle kunne henvende seg til politikerne dersom de ikke nådde frem hos administrasjonen. Nådde de frem her, så ble det bl.a. ordfører sin oppgave å fronte rådmannen med saka. Nå slåes administrasjonen og politikerne sammen og folk får bare en vei til det offentlige. Maktfordelingsprinsippet i lokalpolitikken undergraves ved fremveksten av heltidspolitikere som er i et fylkesråd. De bestemmende og de utøvende myndigheter vokser sammen.

Parlamentarismen passer for rikspolitikken. Der har Regjeringa og Stortingspolitikerne hver sin administrasjon og ressurser til egne utredninger. I tillegg er alle politikerne heltidspolitikere. Ved å praktisere parlamentarismen på fylkesnivå, blir også lokalrepresentantene i posisjon bare stemme-støttere for fylkesrådet. Flertallspolitikerne blir også prisgitt fylkesrådets politiske spill. 

Med parlamentarismen så bindes posisjonen til å ta avgjørelser ut fra at fylkesrådet ikke skal felles. I formannskapsmodellen vil vi ha en friere og mer åpen debatt da fylkesordfører og fylkesutvalg er valgt for alle fire årene.  Så står det også i sakspapirene: «En parlamentarisk styringsmodell er formelt sett mer lukket enn formannskapsmodellen, og erfaringene viser at den medfører økte kostnader, blant annet ved at det blir flere heltidspolitikere.» (s.19)

I saksutredninga for styringsmodell løftes også et annet viktig moment som posisjonen ignorerer. Med 57 representanter som gjenspeiler en brei politisk representasjon kulturelt, geografisk og partimessig, trengs det et inkluderende folkestyre. Spesielt her nord i et flerkulturelt samfunn, er dette viktig. Styringsmodellen bør kunne gi plass for raushet for å kunne bygge tillit, særlig ved oppstart. Innstillinga fra fellesnemnda går heller den andre vegen. De skal ha en styringsmodell der mindretallet skal kunne overkjøres og parkeres. Parlamentarismen gjenspeiler ikke innbyggerne sine meninger, og heller ikke valgresultatet fra dette store tvangssammenslåtte fylket.

Fellesnemnda har klart å sikre seg flertall for parlamentarisme som styringsmodell i dag. Men vedtaket skal endelig avgjøres av det nye fylkestinget etter valget i høst. Det trengs bare 1/3-del av de nyvalgte representantene for å forkaste parlamentarismen. Den utfordringa bør velgerne ta, ikke stem på partiene som går inn for parlamentarismen. 

Frode Bygdnes, Rødt

Forslagstiller for

mindretallets innstilling