– Høyre svikter fylkets videregående skoler

– Med trusler om nedlegging og sine sprikende uttalelser har partiet skapt utrygghet i skoler og lokalsamfunn. Det er ikke det Finnmarks befolkning trenger nå, skriver Ulf Ballo (Ap).

Alta videregående skole.  Foto: Tom Skoglund

Meninger

Det må reageres når Høyres Kristen Albert Ellingsen sier til Altaposten at vi har «en pill rotten skolestruktur i Finnmark».

Et så misvisende utsagn skal man leite lenge etter. Men når Ellingsen blir spurt om hvilke skoler som skal bort, trekker han seg behørig unna.

Men det stopper ikke der.

Allerede forrige tirsdag under møtet i fylkesutvalget gikk Høyres Jo Inge Hesjevik høyt på banene og forlangte nedlegging av Vardø og Tana videregående skoler. Begrunnelsen var elevtall, kvalitet og beliggenhet. Men Hesjevik hadde ingen dokumentasjon på at utdanningen i Vardø og Tana er av dårlig kvalitet. Jeg gjør leserne oppmerksom på at dette er skoler med spisskompetanse på sjømat/blå næringer og landbruk/naturbruk/grønne næringer. Altså i næringer hvor det meste av Finnmarks fremtid vil ligge. Hvordan ungdommen sin utdanning skal videreføres innen disse fagtilbud sa Hesjevik ingenting om. Skal de overføres til Troms? Han opererte også med nedgang i elevtall på 400 som ikke stemmer, seinere 300 som heller ikke stemmer.

Samme kveld blir det enighet om statsbudsjettet for 2019. KrF får da gjennomslag for oppstart av nasjonal linje for sjømat i Vardø. Alle som har jobbet i åresvis for å få dette til gleder seg, inklusive oss fylkespolitikere. Takken går til KrF for en strålende jobb. Ingen respons fra Hesjevik. Jeg tolker det slik at Høyre fortsatt vil legge ned Vardø videregående og umuliggjøre etablering av sjømatlinjen.

To dager etter leser vi i Ságat at Høyres Ellen Kristina Saba vil flytte Tana videregående skole med utdanning innen storfe, sau, hundekjøring og hest mm til kommunesenteret Tana Bru. En må lure på om forslaget er hentet fra lufta. Realistisk er det ikke.

Fredag 23.11. møttes Hovedutvalget for kompetanse. På sakskartet lå tilbud ved de åtte videregående skolene 2019-2020. Høyres Kristen Albert Ellingsen hevdet som Hesjevik at dagens skolestruktur må endres. Høyre vil ha færre videregående skoler.

Men så, overraskende og uten forutgående saksbehandling, foreslo Høyres Ellen K Saba reiselivsfag lagt til Tana videregående skole. Ellingsen stemmer for. Hvordan de vil legge tilrette for dette tilbudet sier de ingenting om. Og skulle skolen i Tana likevel ikke legges ned?

Men det slutter ikke der. I innlegg tre dager seinere skriver Jo Inge Hesjevik at det vil gå 17 elever ut av ungdomsskolen i Vardø og at et bredt tilbud ikke er mulig å ha. Men det er jo nettopp spissing av tilbud rettet mot sjømat vi har holdt på med i lang tid. Og elever fra hele fylket kan ta sin utdanning i kulturbyen Vardø, ikke bare 17 Vardøungdom.

Med åtte videregående skoler og 19 kommuner, må mange 15 -16 åringer dra hjemmefra til de skolene vi har. Det kan være en tøff overgang. Men for de som av ulike grunner ønsker et år til i hjemkommunen tilbyr fylkeskommunene et skoleopplegg i samarbeidet med lokalt arbeidsliv (LOSA). Høyre vil avvikle, vi vil videreføre.

Høyres politikk for finnmarksskolen er åpenbart å sentralisere. Mange flere elever på 15 - 16 år vil bli borteboere. Det er vi i Arbeiderpartiet imot.

Når det så gjelder IKT servicefag så ble tilbudet vedtatt opprettholdt både i Alta og Vardø selv om det betyr to halve klasser. Også industriteknologi i Alta beholdes.

At elevtallet går noe ned kommende år er riktig, minst like mye i Alta, Kirkenes og Hammerfest som på de små stedene. Men antallet vil øke noe litt seinere. Og hvis tilnærmet all ungdom i finnmark velger å ta videregående utdanning pluss at de mange som har falt fra tar opp igjen skolegangen, blir elevtallet bare rundt hundre færre enn idag. Ingen dramatikk, men en utfordring.

Til tross for folkets nei vil Høyre sammenslå Troms og Finnmark. Sett i lys av kravet om nedlegging av flere av våre skoler, legger partiet seg nå på en linje som svekker Finnmark både på kort og lang sikt. Det er alvorlig.

Arbeiderpartiet med samarbeidspartnere har over mange år satset tungt på videregående opplæring og voksenopplæring. Det har for alvor begynt å gi resultater. Fremgangen er stor. Antallet lærlinger utgjør snart ett tusen, nær 30% av antallet elever. 95% av disse består fagprøve/får svennebrev. Vi er på topp i Norge. Vi behøver flere læreplasser i bedrift og offentlig sektor.

Vi har slitt med at for mange slutter før fullført skolegang. Men også her har vi stor forbedring, fra 53 til 63% gjennomføring. Ser vi frem til 25-årsalderen er det mange elever som kommer igjen til skolen og fullfører med glans.

Fortsatt kreves en del investeringer i skolebygg. De må oppdateres, i noen tilfelle utvides og tilpasses bruk av ny teknologi og krav til utforming. Høyre har tross behovet ikke villet gi tilstrekkelig med penger til utvidelse av Nordkapp videregående skole og har motsatt seg utbygging av skolen i Hammerfest. Min konklusjon er derfor at Høyre snakker om kvalitet, men svikter når det gjelder.

Vi i Arbeiderpartiet ser ingen motsetning mellom topp utstyrte skolebygg og elevenes trivsel og resultater. Heller tvert imot. Derfor har fylkeskommunen bygd landets mest moderne skole i Alta til 450 millioner kroner. I Arbeiderpartiet gleder vi oss over denne storstilte satsing samtidig som vi har et blikk for hva som trengs på de andre syv skolene. Alle med sin særskilte kompetanse.

Finnmark Arbeiderparti vil at våre åtte videregående skoler skal opprettholdes. Bare et eventuelt årsmøtevedtak kan endre på dette. Fylkestingsgruppa jobber i samsvar med vedtatt struktur og følger nøye med utviklingen i skolene.

Hva Høyre mener med at vi har en pill rotten skolestruktur må de selv svare for. Men med trusler om nedlegging og sine sprikende uttalelser har partiet skapt utrygghet i skoler og lokalsamfunn. Det er ikke det Finnmarks befolkning trenger nå.

Ulf T Ballo (Ap)

medlem av hovedutvalget for kompetanse