Statlig navnepolitikk i praksis

– I år skal den siste av de tre tunellene åpnes og meg bekjent har ingen av tunellene fått navn på tre språk, skriver Kristian E. Johnsen.

REAGERER: Kristian Johnsen.  Foto: Magne Kveseth

Meninger

I 2015 tok jeg kontakt med Alta kommune og spurte om det ikke ville være riktig og viktig at de nye tunellene på vestsiden av Altafjorden ble gitt navn og skiltet på tre språk.

Tunellene går som kjent gjennom et område som har vært flerspråklig og hvor tidligere tiders enøyd statlig fornorskingspolitikk har radbrekket og fjernet mange av de eldste stedsnavnene i området. Ved å gi de nye tunellene navn på tre språk og ved å velge navn som har lange tradisjoner og formidler historie ville noe av tidligere skade kanskje kunne rettes opp.

Da jeg tok denne ideen opp med Alta kommune, fikk jeg vite at Statens Vegvesen visstnok ikke ønsket flere navn på samme tunell eller samme bru av sikkerhetsmessige grunner. Jeg tok derfor kontakt med navnekonsulenten i Kartverket som Statens Vegvesen i regionen bruker i navnesaker som gjelder riksveianlegg. Til min store glede fikk jeg her vite at Statens Vegvesen i tilknytning til andre tilsvarende prosjekter har uttalt at de stiller seg positive til at navnsetting og skilting av deres anlegg i trespråklige områder skjer på norsk, samisk og kvensk. Jeg fikk også vite at navnekonsulenten hadde medvirket til at det ville bli en ny høringsrunde om forslag på navn på de aktuelle tunellene fordi den første høringsrunden ikke hadde vært vellykket med hensyn til å få fram forslag på alle de tre språkene.

Jeg tok etter dette initiativ til å utarbeide et forslag sammen med to andre interesserte på navn på tre språk for samtlige sju tuneller. I tilknytning til forslaget la vi ned et stort arbeid med å dokumentere historien bak de ulike navnene og verdien av disse navnene ble framhevet framfor andre mulige navn. Forslagene ble sendt til kommunen og de fikk etter det jeg oppfattet en god mottakelse. Saken ble behandlet i både navnekomite og hovedutvalget og prinsippet om trespråklig navngivning av tunellene fikk bred politisk oppslutning.

I år skal den siste av de tre tunellene åpnes og meg bekjent har ingen av tunellene fått navn på tre språk. Tilnærmet ingen av de navneforslagene som er fremmet med sikte på å få navnsetting og skilting av tunellene på tre språk synes å ha vunnet fram. På nettet finner jeg imidlertid et oppslag i Altaposten fra 2015 hvor Vegvesenet opplyser at de allerede da hadde bestemt seg for navn på tilnærmet alle tunellene.

Tunellen mellom Ølvik og Melsvik

I vårt forslag om trespråklig navn foreslo vi at tunellen på norsk ble kalt Kråknestunellen, på samisk Vuorašnjártunealla og på kvensk Krookkaniemitunneli. I oppslaget i Altaposen 19.3.15 oppgir Vegvesenet at «de har døpt tunnelen for Melsviktunnelen». Som begrunnelse for at man har vraket Kråknestunellen oppgis at «tunellen slett ikke går gjennom Kråknes».

I vår begrunnelse for å velge Kråknestunellen, som det norske navnet, var nettopp at tunellen går gjennom Kråknes og viste til følgende sitat fra historiske kilder:

«Kraagnæss-Field, strekkende sig ….fra Øster i Vester hen til Stor-vattenets Botten» (Major Peter Schnitler, 1744).

«Landet mellom Kåfjord og Talvik kalles Vuoraš- eller Garnas-njarga (Kråknes)» (Just Qvigstad, 1938).

Når Vegvesenet uttaler at den aktuelle tunellen ikke går gjennom Kråknes, viser det at man har fastsatt navnene uten å innhente navnefaglige og historiske vurderinger i forkant. At en statlig virksomhet gjør dette i 2015 er mer enn oppsiktsvekkende. Det røper at man i praksisfeltet er uten innsikt i norsk stedsnavnlovgivning.

Tunellen mellom Langnesbukta og Storsandnes

I artikkelen fra 2015 uttaler Vegvesenet om navnet på denne tunellen: «Vi har kalt den for Toftentunnelen, men den har fått navnet Àlegastunnelen».

Det er også her oppsiktsvekkende at Vegvesenet tok beslutning om navn på tunellen mens navnekonsulenten fortsatt drev med å innhente uttalelser og historiskfaglige vurderinger i navnesaken. Hva var egentlig vitsen med å innhente uttalelser når Vegvesenet allerede hadde bestemt seg.

I vårt forslag foreslo vi at tunellen på norsk skulle kalles Langenestunellen, på samisk Lahkonjargatunellen og på kvensk Lankoniementunneli. Som begrunnelse for dette anførte vi at både det norske Langenes og det samiske Lahkonjarga ble dokumentert første gang i ca. år 1600. Disse navnene er derfor to av de absolutt eldste kjente navn i Altafjorden. På grunn av at staten i første halvdel av 1900-tallet drev en historieløs og tvilsom stedsnavnpolitikk i flerspråklige områder, ble disse navnene langt på vei fjernet fra kartene.

På 1:50000 kartet fra 1952 over området var stedsnavnet Langenes flyttet til et lite nes fire kilometer lengere inn i fjorden. På det egentlige Langenes var navnet skiftet til Toften, fjellpartiet Langenes var endret til det oppkonstruerte Høifjeldsnæsen og det samiske navnet «Lakkonjargga» var satt i parentes under det oppkonstruerte navnet.

Både med hensyn til forslaget Kråknestunellen og Langenestunellen begrunnet vi forslagene også med at et valg av disse navnene ville bygge på en gammel navneforståelse i Finnmark hvor navnene på de store landskapselementene var sentrale. Det var på mange måter disse navnene som ble brukt til å forstå og til å kommunisere om disse områdene.

Tunellen mellom Storvikeide og Skarvberget

I artikkelen fra 2015 uttaler Vegvesenet at de har kalt denne tunellen for Storviktunellen. Det oppgis ingen begrunnelser for valget. Valget har åpenbart her skjedd uten forutgående innhenting av navnefaglige og historiskfaglige uttalelser. Det ble heller ikke lagt vekt på at Storvik var et navn som hadde lite særpreg og lett kunne forveksles med andre lokaliteter.

I vårt forslag foreslo vi at man på norsk ga tunellen navnet Flintfjelltunellen, på samisk Didnovarritunealla og på kvensk Pikkevi- eller Kalkkiniemitunneli. Vår begrunnelse for å velge Flintfjelltunellen som det norske navnet var bl.a. at tunellen går gjennom Flintfjellet, at Flintevann ligger like over tunellen og Storviknes tidligere har blitt kalt Flintnes på norsk og Kalkkiniemi på kvensk. Vi anså det også som fordelaktig at man ved å bruke dette navnet kunne få fram historien om at det i dette området er flere tusen år gamle chertbrudd (flintbrudd) og at disse var i bruk samtidig med tilblivelsen av helleristningene.

Beklageligvis nytter det ikke å være engasjert og kreativ når Vegvesenet i Finnmark inviterer til høringer. Ut fra mine erfaringer i denne saken er høringer og faglige vurderinger uønsket. Offisielle uttalelser om at Vegvesenet ønsker å ha navn på bruer og tuneller på tre språk i flerspråklige områder er skuebrød. I praksis gjør man det man kan for å kunne fortsette som før. Liketil å tilby kommunene kompensasjon dersom man lar være å protestere på praksisen. Når man velger prosjektnavn velger man åpenbart bevisst navn som utelukker løsninger med trespråklige tunellnavn.

Ønske om avklaring

Etter at jeg i 2015 fikk vite at vegvesenet offisielt hadde uttalt at de ønsket at statlige veier og tuneller i Finnmark og Troms, hvor det var tradisjoner med flere språk, skulle navnsettes og skiltes på flere språk, har jeg lagt ned et stort arbeid for å få fram forslag som kunne bidra til det. Jeg har skrevet artikler og utredninger. Jeg har deltatt i debatter og jeg har forsøkt å få forståelse for at skilting på tre språk vil være gunstig for reiselivet, for økt historiebevissthet hos befolkninga og for gjensidig toleranse blant folk i området. Alt arbeidet føles dessverre i dag som bortkastet.

På bakgrunn av dette er mine spørsmål til regionveisjef Torbjørn Naimak: Er det Vegvesenet reelle ønske at tuneller og broer på riksveier i Finnmark skal navnsettes og skiltes på tre språk? Hva er i så fall årsaken til at dette ikke har skjedd med tunellene i prosjektet Alta-Vest? Når vil regionveisjefen eventuelt sørge for navneprosessen kommer på et riktig spor der valg av navn skjer på bakgrunn av høringer og reelle språkfaglige og historiskfaglige utredninger?

Dessverre sitter jeg i dag med en følelse av at Statens Vegvesen i prosessen bevisst har valgt norske navn hvor det er vanskelig å finne gode samiske og kvenske parallellnavn. Jeg håper selvsagt at dette ikke er tilfelle. Jeg har til nå beundret og vært svært stolt over det flotte veianlegget som snart står ferdig mellom Hjemmeluft og Langfjord. Jeg håper regionveisjefens svar vil fjerne den vonde bismaken jeg har fått i navnesaken.

Kristian E. Johnsen