Dagens inndeling av fylkesgrensene er fra 1800-tallet, og fylkene har over tid fått stadig færre oppgaver. Nesten all statlig virksomhet er organisert i foretak med andre grenser enn de fylkeskommunale. Diskusjon om sammenslåingen mellom Finnmark og Troms burde derfor først og fremst være knyttet til statlig oppgaveoverføring, og hvordan vi i Finnmark på best mulig måte kan utnytte det mulighetsrommet reformer gir.

Det er ikke disse forholdene som har dominert debatten. Tvert om har debatten fremstått både som rotete og lite opplysende. Det skyldes nok flere forhold. Mange har hatt et behov for mer informasjon om hvilke fremtidige oppgaver som vil bli lagt til de nye regionene. En av årsakene til at vi ikke har den informasjonen mange etterspør, er at Finnmark Arbeiderparti og flertallet i fylkestinget har takket nei til å delta i de møtene og samtalene der disse forholdene er blitt opplyst og diskutert. Regionreformen er en nasjonal reform som er vedtatt av to ulike storting.

Gjennomføringen vil skje uavhengig om Finnmark Ap velger å være til stede for å fremme Finnmark interesser eller ikke. Taperne av en slik strategi er innbyggerne i Finnmark, og de mange fylkeskommunale ansatte vi som politikere har ansvaret for. Mangel på forutsigbarhet og den usikkerhetene mange fylkeskommunale ansatte føler er politikernes ansvar. Situasjonen blir ikke bedre av at ingen fra Finnmark sitter ved forhandlingsbordet for å tale og fremme Finnmark interesser. Det er Finnmark Arbeiderpartis ansvaret.

Finnmark Arbeiderparti må også ta et ansvar for debatten og den formen den har fått. De har ikke vært villig til å diskutere hvilke alternativ de ser til reformer og det mulighetsrommet den gir Finnmark. Selv om vi alle trives og er glade i Finnmark, betyr ikke det at vi kan lukke øynene for de utfordringene vi har på områder som samferdsel og skole. Vi har ikke evnet å tilpasning oss endringer i demografi, teknologi og arbeidsliv. Resultatet er en presset økonomi med stadig større låneopptak, noe som igjen fører til et svekket tjenestetilbudet til våre innbyggere.

Debatten har heller vært preget av karakteristikker av personer og prosesser. Spørsmål som er stilt er besvart med taushet, personkarakteristikker, og i flere tilfeller på en måte mange vil mene er ansvarlige politikere lite verdige. Et Finnmark Arbeiderparti som har etterlatt seg et inntrykk av at de ikke er i stand til å gjennomføre de oppgavene de er pålagt, og som sender uklare signaler om hva de mener, bidrar ikke til en redelig, åpen og forutsigbar debatt. Bare siden januar har vi opplevd at fylkesordføreren har signert et forslag til avtale med Troms, som hun etter få dager meddelte at hun ikke kunne støtte, etter å ha mottatt flere negative personkarakteristikker.

Styret i Finnmark Arbeiderparti sa imidlertid et betinget ja til den samme avtalen, for at årsmøtet i samme parti noen dager senere avviste den. Fylkesvaraordfører, Tarjei Jensen Bech stod i mars frem (i iFinnmark) og beskrev den hetsen han som en ja-stemme har vært utsatt for. En slik debatt og mangel på forutsigbarhet er ingen tjent med.

Hadde begge sidene i debatten evnet å diskutere og opplyse saken, tror jeg debattklimaet hadde vært et helt annet. Når man i tillegg opplever at de mange positive stemme i regiondebatten fra Finnmark Arbeiderparti har stilnet, og at det er skjulte maktnettverk som håndterer arbeidet med regionreformen i FAP, så bidra ikke det til en saklig, åpen og opplysende debatt.

Siste bidrag i debatten kom fra varaordfører Jensen Bech (iFinnmark, datert 23.06.18). Han mener at Finnmarks spesielle beliggenhet ikke i tilstrekkelig grad er vektlagt. Dette er en sak jeg mener FAP selv kunne løftet frem i debatten hvis de hadde ønsket å delta. Å melde seg ut av debatten, for i ettertid å påpeke hva debatten burde handle om, fremstår som merkelig. Nordområdemeldingen, som var grunnlaget for en tverrpolitisk nordområdesatsing ble av daværende utenriksminister Støre behandlet på en måte som fikk tverrpolitisk tilslutning. Ikke merkelig da det ble gjort et godt tverrpolitisk arbeid, samtidig som initiativet til meldingen kom fra Jan Petersen (H). Nordområdearbeidet ble et felles politisk prosjekt. En større region vil ha helt andre og bedre forutsetninger til å øve innflytelse på forholdet til våre naboer i øst og på det sikkerhetspolitiske område. De forholdene Jensen Bech trekker frem viser jo med all tydelighet både nødvendigheten av samarbeid, og et større og sterkere fylkesregionalt nivå.

En åpen og redelig debatt er bra, da den både engasjerer og informerer. En debatt kan også som i dette tilfellet føre til polarisering og dermed sette ulike grupper og geografiske områder opp mot hverandre. Slike debatter er skadelig, og bidrar ikke til å fremme innbyggernes felles interesser. Tiden er derfor nå inne for at vi sammen skal setter oss ned for å se på hvordan vi som politikere best kan fremme Finnmark interesser. Det tror jeg Finnmarks befolkning nå forventer. Det vil være synd hvis Finnmarks fremtid avgjøres uten en klar stemme fra Finnmark til stede.

Kristen Albert Ellingsen (H)

Fylkestingsrepresentant