I går smalt nyheten om tiltakene som skal bringe oppvekstbudsjettet ned med titalls millioner kroner. På «dødslista» står både skoler, flere desentraliserte ungdomstrinn samt en kommunal barnehage. Flere barnehageavdelinger som er opprettet nylig for å ta unna lange lokale søkerlister foreslås stengt. Forslagene til endringer som nå er kommet på bordet er dramatiske, både lokalt der nærmiljøet er truet av nedleggelse, og for kommunen som helhet.

Tiltakslista er kraftig lut, og gevinsten er bærekraft i kommuneøkonomien til Alta kommune. Ikke alene, men et vesentlig bidrag gjennom forslag av kutt på 28 millioner kroner i sektoren. Det er godt innenfor arbeidsordren fra politikerne om å fremme omorganiseringer for mellom 24 og 32 millioner kroner gjennom endret drift av skoler og barnehager.

I så måte har den bredt sammensatte administrative arbeidsgruppen utført oppdraget. Alle forstår at noen må rammes når tiervis av millioner skal spares inn. Kuttene kommer etter at politikerne over mange år har kuttet i selve suksessbetingelsen for god kvalitet – lærere som skal sørge for at elevene har et utgangspunkt der de skal klare seg gjennom et videregående løp, helst med gode karakterer. Dessverre er frafallet her stort – både lokalt og nasjonalt.

Det er kun et par år siden politikerne i Alta lovet befolkningen i Kviby, at det nå skulle være slutt med gjentatte trusler og forsøk om nedlegging av skolen. Dette er ei bygd med vekst i ungetallet, og vi synes det er uheldig at bygda på nytt kastes ut i usikkerhet. Derfor bør politikerne snarest signalisere at de vil satse på nærskolen i Kviby slik de tidligere har lovet. Det gjenstår også å se om politikerne vil ta en omkamp om framtiden til Aronnes skole.

OU-prosjektet skal ta ned årsbudsjettet fram mot 2020 med 80 millioner kroner, ifølge politikerne. Vi snakker nærmest kun om penger. Men dette handler i vel så stor grad om skolepolitikk. På den ene siden partiene og politikerne som har klokkertro på en desentralisert skole og barnehagestruktur. På den andre de som vil sentralisere og satse på store enheter med spesialrom og sterke fagmiljø. Vi er nå er kommet til et punkt der nærskolen kan stå for fall både som visjon og overordnet strategi i Alta kommune.

Alta kommune har en erfaring med store sentraliserte skoler. Det er en grunn til at kommunen valgte å bruke hundre millioner på splitte Alta Ungdomsskole. Våre erfaringer tyder ikke på at kvalitet verken målt i karakterer eller sosiale utfordringer, er bedre jo større skolen er. Heller tvert om. Det er valg om noe over ett år, og Altas skolepolitikere bør fortelle velgerne om deres visjon er store sentraliserte skoler eller fortsatt satsing på nærskolen.