Finnmark har alltid vært et annerledesfylke, nå med FeFo som en dominerende kraft med all rett til å fastsette priser på stort sett all grunn i Finnmark samt forvalte jakt og innlandsfiske.
Finnmarksloven ble ikke kastet over oss, men i dag når vi ser rekkevidden av loven er det mange som spør seg om vi når lovforslaget ble forelagt politiske organer i fylket, var våken nok. Det var faktisk ikke så mange som gikk ut med advarsler til tross for at det burde ringe mange bjeller så vel til den generelle lovteksten som sammensetningen av FeFo.
Nå står vi igjen og tvinner tomler. Det vi har opplevd i så alt for mange år er misbruk av makt fra aksen Hammerfest-Vadsø med skremmende god hjelp fra Tana. Når det blåses i lurene til toggang for å stanse etableringen av en omorganisering av NRK i fylket med flere journalister til Alta, når alle midler blir satt inn for å stanse en meget kjærkommen båtrute til og fra fylkets desidert største by, når de samme politikerne bruker all makt og kraft for å unngå sykehusetablering i Alta, da går vi mot en fullstendig rasering av det flotteste område i landet, og det område med størst potensial for videre verdiskaping så vel innenfor fiskerinæringa som bergverk. Den dagen kommer nok at det blir rom for å starte mineralutvinning, at reindriften ser at man ikke kan legge beslag på all grunn mellom finskegrensen og havet.
Det er meget vanskelig i dag å se at Finnmark, slik det hele har utviklet seg med så skarpe politiske motsetninger, har et potensial for fortsatt sunn vekst, med et SV som hele tiden skal bruke all energi på å tyne banen med at fylket har tapt noen offentlige arbeidsplasser de sisten år, og glemmer at en av de mest sentrale medlemmer av partiet la seg i lenke for å stanse gassutviklingen på Melkøya, en utbygging som har løftet Hammerfest kolossalt og som vel også har hatt betydning for resten av fylket.
Her snakker vi om flere hundre arbeidsplasser og på lang sikt en fortsatt positiv utvikling. Og med en annen politisk meget sterk gruppering i kystaksen Hammerfest-Vadsø som av mange grunner ikke ønsker en utvikling på noen områder i fylkets største by, kan det se svært mørkt ut for også andre deler av Finnmark, siden et levedyktig fylke må ha et skikkelig vekstsenter, en magnet som trekker folk til området, og som på de fleste felt kan være servicested for alle.
Troms har Tromsø, med Harstad som sted for oljeadministrasjon. Nordland har Bodø, et vekstsenter som alle i Nordland betegner som sin by, men med Mo i Rana, Fauske osv. som sentrale kjerner i fylket med fortsatt utviklingsmuligheter, stort sett uten kniving stedene i mellom, dog med unntak av flyplass og sykehus også her. Hva har Troms vært uten den enorme styrke som Tromsø genererer. Det er ikke sikkert alle husker kampen mellom Harstad og Tromsø, i dag er det ingen som vil stanse en utvikling i Tromsø.
Regionreformen skal vi ta vel imot. Til tider kan det se ut som om vi ikke er i stand til å styre oss selv. Noen politikere i fylket vil miste lønn og makt, og politikere som ser seg selv i maktposisjoner om noen år, vil aldri komme dit. Sånn er det bare. Det er snakk om fylkets fremtid. Det hele har utviklet seg sånn at vi ikke har noe valg. I regi av regionreformen skal viktige samfunnsfunksjoner bort fra Oslo til de nye regionene. Det er jo det vi har ønsket i alle år. Nå må vi kjenne vår besøkelsestid. Ingen ting å være redd for. Stem ja!
Ulf Jørgensen