Alta laksefiskeri interessentskap har innført et nytt system som sier at utenbysboende ikke kan fiske på fler enn 3 kort per sesong. Jeg mener det er en urett å betrakte altaværinger med sterk familiær forankring i Alta, men som av ulike årsaker har flyttet fra Alta - som utenbysboende.

Hvem ser for seg videresalg av fiskekort innad i en familie med så nære relasjoner som barn og barnebarn, onkler og bestemødre? Forhåpentligvis ingen. Jeg opplever derfor å bli satt i bås med en gruppering pengegriske folk som aktivt driver videresalg av fiskekort.

Regelen rammer heller ikke primært dem som driver videresalg, den rammer personer med svært sterk tilknytning til Altaelva. Den rammer mange familier i Alta som kun kan tenke seg å drive et normalt fiske, slik vi for vår del har drevet det siden starten av 70-tallet. For min del handler denne saken derfor om en kjerneverdi som vår far tok oss med på. Det er dette noen få i Alta samfunnet har tatt fra oss ved å tvinge fram regelen.

Hva er vanskeligheten med å sile ut personer som driver videresalg av fiskedøgn, når det i påmeldingsskjemaet kan stå: «Medfisker og relasjon.» Når medfisker blir satt opp etter relasjon, burde et intelligent datasystem kunne putte familiemedlemmer i den familiære båsen, og unnta oss fra utenbysregelen.

Jeg er overbevist om at jeg ikke er alene om disse tankene, eller opplevelsen av å bli satt i bås med kjeltringer som driver videresalg.

Heldigvis har jeg i alle år hatt god dialog og mange diskusjoner med ALI-folk som Ivar Leinan, Hans Kristian Kjeldsberg og Tor Erland Nilsen om mitt syn på enkelte områder av systemet.

Alle disse er kloke og fornuftige mennesker som i snart en mannsalder har styrt ALI-skuta i trygg og stabil retning.

Og hvorfor skal ALI selge et fiskekort til en Altaværing for 2.000 kroner, når samme vedkommende senere selger samme kort videre til en utenbysboende for 25.000? Jeg hadde blitt forbannet selv, og synes det er på sin plass at ALI har tatt et grundig tak i et videresalg som var i ferd med å seile opp. Etter hvert ville det blitt en uholdbar situasjon, selvsagt også for den redelige gruppen altaværinger som ikke selger sin kort videre.

Mitt neste hjertesukk er Sautso. Det er tragisk å bevitne at pengesterke «utlendinger» fisker i Sautso, mens vanlige Altaværinger ikke slipper til. Jeg synes vi har ventet lenge nok. Mange jeg har snakket med, selvsagt folk som vet hva Sautso er god for og hva vi har mistet, har tatt til orde for at ALI bør ta tilbake noen av kortene, i alle fall i Mellom- og Nedre Sautso. Toppen er vel så godt som ødelagt, den som en gang var spisskammerset i Altaelva. Start med 12 dager og del dette opp i fire 3-døgnskort, slik det var i «gamle dager,» det er mitt råd.

Det er ikke penger i rikingeklassen vi snakker om, hvis og når altaværinger igjen slipper til i Sautso. Det vi betaler for å fiske og leie gården i Mikkeli, bør være retningsgivende også for Sautso.

ALI er en fantastisk bedrift i Altasamfunnet og har årlig og i en eller annen form opp mot 100 personer på lønningslista. Det meste av hus og eiendeler er nedbetalt, og de går årlig med mange millioner kroner i overskudd. Jeg mener ALI absolutt kunne begynt en prosess for å få til en slik løsning for Sautso.

Det er trist at en hel generasjon altaværinger aldri skal få sjansen til å fiske i Sautso, fordi staten gjennom kraftutbyggingen stjal en viktig brikke av vår natur og fiskekultur. Sett i det lyset, burde egentlig staten sponset Sautso-fiske til Altas befolkning.

Jeg kunne ha kommet med et helt kapittel fra alle de gangene jeg ved de utroligste elvebredder har forsvart ALI. Interessentene har gjort og gjør en fantastisk jobb med Altaelva. Uten deres system ville laksefiskende altaværinger stått med lua i handa, og kun fått se på når pengesterke utlendinger fisket laks. Gjennom min reise i de fleste elver av betydning i Møre og Romsdal og Trøndelag, vet jeg av erfaring hvordan systemer er bygget opp rundt om kring, og jo mer bør vi verne om den strukturen ALI gjennom generasjoner har bygget opp.

I de fleste tilfeller vil den med mest penger få det beste fisket, ofte gjennom en hel sesong. I disse elvene står grunneiers rett sterkest, og regelen er at grunneier bestemmer beløpet. Man kan jo tenke seg hva milliardærer ville gi for soner som Mikkeli, Langstilla, Nedre Sierra - for hele sesongen. Takket være ALI, har vi verdens beste system som regulerer tilgjengeligheten i Altaelva – for alle.

Vi som fisker laks i Altaelva og ikke har milliarder på bok, burde egentlig, når vi legger oss for kvelden, be en stille bønn til systemet som heter Alta Laksefiskeri Interessentskap. For at vi i det hele tatt kan fiske laks i verdens beste lakseelv.