Det nye mantraet i norsk opposisjonspolitikk har blitt «Mæland forstår ikke Finnmark».

Fylkespolitikere har framforhandlet en avtale mellom Troms og Finnmark. Avtalen skal være grunnlaget i det videre arbeidet for fellesnemnda. Hensikten med avtalen er å gjennomføre stortingsvedtaket om sammenslåing av Troms og Finnmark. Denne avtalen vil nå Arbeiderpartiet i Finnmark underkjenne.

Argumentene fra motstanderne av sammenslåingen er sprikende. Enkelte mener Finnmark er så rikt at fylket kan løsrive seg fra resten av landet. Andre mener Finnmark vil miste så mye av fellesskapets ressurser i form av blant annet offentlige arbeidsplasser at sammenslåingen vil bli et tap for Finnmark.

Motstanden mot en ny region framstilles som mye større og sterkere enn det man har trodd. Det er nok stor lokal motstand og i enkelte politiske partier, men denne motstanden blir hauset opp og gjort større enn den er. Alta Ap, det største lokallaget i Finnmark Ap, vil si ja til avtalen med Troms. Det samme vil Finnmark AUF. Finnmark Høyre og Troms Høyre har allerede slått seg sammen, og Troms Frp  og Finnmark Frp er i prosess for å slå seg sammen. Det sier noe om viljen og ønsket om en sammenslåing av fylkene.

I protestgrupper på Facebook er hovedbudskapet at den nye regionen ikke er ønsket av noen, og at det ikke fins finnmarkinger som enige i Stortingets vedtak. Debatten om avtalen mellom fylkene er til tider så stygg og ufin at mange kvier seg for å være med i et offentlig ordskifte. Annektering og annen «krigsretorikk» brukes i omtale av sammenslåingen av Troms og Finnmark. Retorikken skjerpes og hentyder at vi er på randen av kollaps. Spillereglene som gjelder ellers i samfunnet, ser ikke ut til å gjelde i Finnmark. Stortinget, landets øverste folkevalgte organ, og sammenslåingsvedtaket, blir kalt udemokratisk.

Arbeiderpartiets stortingspolitikere har stemt for en ny regioninndeling. Politikerne fra samme parti i Finnmark mener imidlertid at vi i Finnmark er så «spesielle» at dette ikke kan gjelde oss. Flere mediehus har på lederplass og i kommentarartikler nå begynt å tale «varmt for Finnmarks sak». Det mediehusene må forstå, er at motstanden mot den nye regionen er Finnmark Arbeiderparti sin sak, ikke Finnmark sin sak.

Høyre respekterer at folk er uenige i vedtak. Men når politiske organer vil gå til den ytterlighet å nekte og forholde seg til vedtak fattet av Stortinget, er det med på å undergrave vårt politiske system. Det flertallet i Finnmark Arbeiderparti nå holder på med, kan ses på som et forsøk på utpressing av Stortinget. De påberoper seg støtte fra «hele Finnmark», men det har de ikke. Regjeringen med kommunalminister Mæland gir neppe etter for den typen utpressing som vi opplever nå.

Høyre forventer at fylkestinget i Finnmark forholder seg til stortingsvedtaket. Fylkestinget kan ikke lukke øynene for et vedtak besluttet av nasjonens øverste demokratiske valgte beslutningsorgan, fordi noen er uenig i vedtaket.

Ståle Sæther

2. Nestleder Troms

og Finnmark Høyre