Sametinget under ledelse av NSR, benytter sammenslåingen av Troms og Finnmark til å øke sin makt og innflytelse over de nordenfjelske områdene av Norge. De søker å oppnå politisk hegemoni.  Dette går klar fram av et debattinnlegg som Sametingsråd Silje Moutka (NSR) har i en rekke aviser.

Sametingsråden sitt retoriske prosjekt er å framstille det som om de krav som hun fremmer på vegne av Sametinget, er noe norske myndigheter er folkerettslig forpliktet til å imøtekomme. På denne måten søker hun å få lokale- og regionale politikere i området - og samfunnet for øvrig - til å falle til fote ovenfor de krav som hun, NSR og Sametinget fremmer.

Men det finnes ikke noen folkerett som påbyr å lovfeste konsultasjonsplikt for statlige, regionale og kommunale myndigheter med Sametinget og samepolitiske organisasjoner, og det finnes ingen folkerett som påbyr kommuner og regioner å inngå samarbeidsavtaler med Sametinget.

De såkalte konsultasjonene er for øvrig i realiteten forhandlinger som foregår bak lukkede dører. Denne ordningen gir Sametingssystemet og samepolitiske organisasjoner rett til å inneha eksklusive og lukkede kanaler direkte inn til statlige beslutningstakere. Denne eksklusive ordningen krever  Sametinget skal bygges ut og bli lovfestet til å gjelde  også for regionale- og kommunale  organer.

Samarbeidsavtalene som er inngått med Sametinget, pålegger ikke Sametinget noen forpliktelser. Kommuner og fylkeskommuner som har inngått disse avtalene, påtar seg en rekke forpliktelser.  Det går klart fram av disse avtalene at Sametinget gis fullmakt til å opptre som en vakthund, som skal kunne påse at disse kommunene og fylkeskommunene fører en politikk i tråd med Sametingets  politiske målsetninger. Disse avtalene er derfor som husmannskontrakter å regne. Det minste politikerne i Troms og Finnmark bør gjøre, er å evaluere nytten av disse avtalene før det nye fylket  eventuelt  inngår  ny samarbeidsavtale/husmannskontrakt  med Sametinget.  Sametinget er ved disse avtalene blitt tildelt overkikkadorens rolle.  Dvs. en som til slutt bestemmer- og godkjenner alt som skal skje. (Samarbeidsavtalene med bl. a Finnmark, Troms og byene Bodø og Tromsø kan leses på nett).

Sametingsråden omtaler Sametinget som «et samisk folkevalgt organ». Sametinget er ikke noe folkevalgt organ for samene. Det er bare de som er innmeldt i Sametingets valgmanntall som kan stemme ved et sametingsvalg.  Sametingets legitimitet blir begrunnet med henvisning til Sametingets valgmanntall, som i realiteten er et avstammingsmanntall.  En av stifterne av NSR og som også har vært leder av NSR, skriver i boka «Samer og samiske forhold i navn og tall» (2017) om Sametingets valgmanntall: «det er ikke lenger kulturen og språket som er bærebjelken i samemanntallet, men rase og blod.».  At flere politikere i de aller fleste partiene, i all hovedsak, bøyer nakken for den politikken som Sametinget fører og forfekter, og gir etter for dets krav, er derfor ubegripelig.

Det absurde ved Sametingssystemet og uholdbare ved myndighetenes samepolitikk illustreres ytterligere når en vet at i 2017 var antallet innmeldte i Sametingets valgmanntall i byene Oslo, Tromsø, Alta, Bodø, Trondheim og Bergen, til sammen på 4193 personer, mens antallet innmeldte i kommunene Karasjok og Kautokeino  til sammen var på  2.965  personer. Denne utviklingen dokumenterer at myndighetenes etniskrelaterte samepolitikk bygger på avstamning noe som er i strid med FNs rasediskrimineringskonvensjon og den norsk diskrimineringsloven.

Å imøtekomme Sametingets krav om politisk makt og innflytelse er å være med på å svekke og undergrave de lokale og regionale, demokratiske organene sin politiske makt og innflytelse.  Etnokratiske ordninger undergraver demokratiet.

NSR har trofaste støttespiller i de fleste partiene. Deres oppgave er å motarbeide alle forslag til vedtak som står i motstrid til NSR sine politiske mål og ambisjoner, samt å fremme forslag som støtter opp om NSR sine mål og ambisjoner. Vi nøyer oss her med å nevne fylkesråden i Troms, Willy Ørnebakk som et sådant eksempel. Han har sittet i mange år på Sametinget, vært Sametingsråd og ble sågar i sin tid, lansert som Sametingspresidentkandidat.

Sametinget blander seg bort i en masse saker som overhodet ikke har noe med språk og kultur å gjøre. Et eksempel på dette er fortellingen i Vesterålens avis, fra en kommunestyre-representant i Sortland kommune om at Sametinget har kommet med innsigelse mot fortsatt drift av et masseuttak på Sortland som har vært i drift i snart 45 år. Dette førte til at saken må avgjøres av KMD. Samtidig har H og Frp programfestet forenkling av beslutningsprosedyrene som et mål i seg selv.  Avstamningspolitisk, motiverte ordninger gjør at programfestede forenklinger i innsigelses-prosedyrene ikke gjelder i nord.

Er det ikke nå på tide at kommunepolitikerne og fylkespolitikerne i nord, setter foten ned for Sametingets maktbegjær og samtidig rettleder medlemmer i egne partier som kanskje uten å være klar over det, i praksis opptrer som støttespillere til NSR?

Jarl Hellesvik, leder i EDL

Karl-Wilhelm Sirkka nestleder i EDL