– Vi bør tenke på fysisk aktivitet i skolehverdagen

– Skolens fysiske miljø betyr mye.

VIKTIGE FAKTORER I SKOLEDEBATTEN: Evie Einvik-Heitmann tar for seg skoledebatten.  Foto: Stian Sætermo

Meninger

Betydningen plassering av skolen har som fasilitator for fysisk aktivitet hos barn og unge.

Det er vanskelig å si hva utfallet om plassering av en ny storskole vil bli, valget står mellom tre sentrumsområder, Komsa, Prestegårdsjodet og Bossekopp. Svaret på det kommer vi nærmere i mars, om det da i det hele tatt blir noen ny storskole. Debatten om endring i skolestruktur i Alta, vil neppe legges død i årene som kommer. Uansett hva politikerne ønsker og eventuelt får gjennomslag for, må det ligge en helhetlig vurdering til grunn hvor hensynet til barnas beste skal være det avgjørende.  Har man spurt seg selv; hvilken betydning har skolens plassering for våre barn, og kan vi i verstefall frarøve eller hindre de noe som en skolehverdag bør inneholde?  Vi bør tenke på fysisk aktivitet og folkehelsa.

Hos barn og unge idag ser vi noen skumle utviklingstrekk. Tiden de bruker til stillesittende sysler øker, samtidig som vi ser stadig flere havner inn under kategorier som overvekt og fedme. Den negative utviklingen øker fra barn til ungdom, og særlig er det tall fra Alta vi bør merke oss. Tall fra UngData undersøkelsen viser at altaungdommen er  4 % mindre aktiv enn landsgjennomsnittet, og tall fra sesjon viser at vi har 8 % økt forekomst av overvekt inkl. fedme hos 17-åringer.  

Helserelaterte vaner dannes i barne – og ungdomsårene. De utfordringene vi møter om 20 – 30 år skapes idag. Fysisk inaktivitet er en selvstendig risikofaktor for dårlig helse, og er knyttet til fedme, diabetes, metabolsk syndrom, enkelte former for kreft, hjerte – og karsydommer og tidlig død. Som en del av det lokale folkehelsearbeidet må det derfor rettes fokus på fysisk aktivitet hos barn og unge som ett av tiltakene. Dette kan være å tilrettelegge det fysiske miljøet med vekt på tilgjengelighet for alle, ved lokale lavterskeltilbud og ved gode muligheter for fysisk aktivitet på skolen og på fritiden. Skolen og skolens områder er en sentral arena for å fremme gode levevaner blant barn og unge fordi den er en fasilitator for både organisert og uorganisert aktivitet for barn i skolehverdagen og på fritiden.

Tall fra undersøkelser viser at det er lite lek og fysisk utfoldelse i skolen og SFO i forhold til de mulighetene som ligger i læreplanens rammer. Kroppsøvingsfaget er viktig, men aktivitetene i faget er ikke tilstrekkelig til å sikre nok daglig aktivitet for barn og unge. Det er derfor viktig at skolens fysiske miljø har en utforming som stimulerer og innbyr til fysisk aktivitet både i skoletid og på fritid. Her snakker vi gjerne om den uorganiserte aktiviteten. De fysiske omgivelsene påvirker oss og kan både invitere til inaktivitet eller aktivitet basert på utforming av skolegårder, aktivitetsannlegg og nærhet til friluftsomrmåder.  Å motivere barn til å bli glad i friluftsliv kan også ha stor overføringsverdi til det voksne livet.

Det stilles store krav til skolegårdsutforming og dens betydning som aktivitetsstimulator for barn. Barn er generelt mer aktivt i uteområder der det er flere fasiliteter med rom for fysisk aktivitet, og det er påvist signifikant forskjell iforhold til de uteområdene med få fasiliteter, altså rike uteområder kontra fattige uteområder.  Barn er også forskjellige; kjønn, alder og kultur vil også påvirke hva som stimulerer til aktivitet. I en studie ble det funnet at asfaltert skolegård innbød til løping og fotball, og i større grad fremmet fysisk aktivitet hos gutter enn jenter, mens den mer rurale skolegården innbød til lek og fri aktivitet i en skog, som var mer attraktiv for jenter.

Selv gikk jeg på Elvebakken skole. På vinteren var det få dager vi ikke hadde med oss ski på skolen, og det var tilrettelagt med skileikannlegg i bakken, både hoppbakke, orgeltramp, akebakke, og skiløypa sto som nærmeste nabo og gikk videre opp til den skogskledde sandfalletryggen. Nærhet til friluftsområder er det som gjør Alta unik når det gjelder plassering av skoler, vi ser lignende utefasiliteter i Komsa, Gakori, Kaiskuru og Saga for å nevne de mest sentrale skoleområdene. Dette er fasiliteter som er vanskelig å komme over i de mer urbane strøkene, der vi oftere ser slike «asfalt-skoler» med et uteareal som matcher navnet, med et betraktelig mindre areal å bryne seg på.

Det er en stor oppgave og ansvar politikerne påtar seg når valg av plassering av barneskole skal tas. Politikerne har her et ansvar for å sette seg inn i de faglige vurderingene, og se på hvilke konsekvenser valget kan medføre. Spesielt når det er snakk om en storskole vil dette påvirke mange barn, og igjen være av betydning for folkehelsa i Alta. Nærhet til skolen er et viktig argument for valg å plassering av skole, men når kommunen ønsker å slå sammen to skoler til en som vil sogne til flere områder, vil det være vanskelig å gjøre alle til lags. Skolevei kan ikke være det eneste argumentet for plassering av skole. Når det kommer til muligheter for variert fysisk aktivitet, både i form av organisert og uorganisert aktiviteter,  i friminuttene, i gymfaget og i turøyemed, må vi se på tomteområder som innfrir best mulig.

Evie Einvik-Heitmann

Fysioterapeut med videreutdanning

i folkehelse