– Her er våre priser i Alta

– Altapostens politiske redaktør «blir deprimert av griskheten og mangelen på samfunnsansvar» hos FeFo. Vi stiller gjerne med flere tall og mer dokumentasjon.

Fefo-direktør Jan Olli.  Foto: Fefo

Meninger

I forrige innlegg sammenliknet vi inntektene fra bortfeste- og salg av eiendom i samtlige kommuner i Finnmark. Fra kommentarer på altaposten.no knyttet til innlegget ser jeg det av enkelte reises tvil om tallene er korrekte. Det hevdes sågar at det var beleilig å legge fram en oversikt fra 2017. Altapostens politiske redaktør fastholder også at han har rett, at FeFo «forsøker å sminke vekk grådigheten» og at vi ikke tåler kritisk lys. Jo, vi tåler i høyeste grad kritisk søkelys, men vi er også tilhenger av fakta. Vi mener det skal koste å gjøre bruk av fellesskapets eiendom, og videre at det er riktig at pengene fra fellesskapets eiendom skal tilfalle fellesskapet.

Konkrete eksempler

Først litt historikk. FeFo har siden starten i 2006 solgt eiendommer i Alta for til sammen 31,8 millioner kroner. Av disse er 17,57 millioner solgt til Alta kommune. De øvrige inntektene kommer fra private (6 mill.), næringsdrivende (6,7 mill.), Statens vegvesen (968’ kr.) Statnett (273’ kr.) og Avinor (237’ kr.). Tabellen under viser inntekter fra samtlige kommuner fra 2006 og fram til i dag. Det får bli opp til leseren å trekke slutninger basert på disse opplysningene.


– Fefo forsøker å sminke vekk grådigheten

– Det grenser til det umoralske når Olli forsøker å ta æren for at Statskog sikret oss rimelig feste for hytte.

Så til konkrete salg. Her er to eksempler: Tollevika (vurdert i 2007, solgt i 2008) og Gakorimyra sør (vurdert i 2010, solgt i 2012). I likhet med Bollo hyttefelt, fikk vi hjelp fra uavhengig, ekstern ekspertise til verdivurderingen. Fasiten er som følger:

 
  • Takst for Tollevika var 8,28 millioner kroner. Alta kommune betalte 3,5 millioner. Det gir en kvadratmeterpris på 134,61 kroner. 
  • Takst for Gakorimyra sør var 12 millioner. Alta kommune betalte 7,25 millioner kroner. Kvadratmeterprisen her var dermed 91,77 kroner. Det er et godt stykke unna griskhet.

Under taksten

Den siste kommentaren fra Altapostens politiske redaktør handler i stor grad om Bollo hyttefelt. Jeg er noe usikker på om han mener at vi skulle tatt kostnadene og latt det bli med det, men situasjonen er altså slik: FeFo er en liten organisasjon og har liten kapasitet til utbygging av hyttefelt. Derfor mener vi det er best å overlate dette til lokale utbyggere, og på den måten også bidra til lokal verdiskapning og lokale arbeidsplasser. Reguleringen av Bolloseter var et samarbeid med private grunneiere som ville regulere sine eiendommer til hyttebygging, og med FeFo som grunneier av tilliggende arealer avsatt til hyttetomter. Vi forskutterte 843.900 kroner til regulering og opparbeiding av vei og parkering, som utbygger – i dette tilfellet SB2 - måtte forskuttere ved tildelingen. Det utgjorde i overkant av 60.000 kroner for hver av de 14 tomtene. I tillegg betalte SB2 Eiendom 900.000 kroner for selve utbyggingsretten.


– Vi er blitt husmenn under Fefo

– Fefo er blitt en bremse med sin grådighet.

Festeavgiftene ble som tidligere nevnt fastsatt av tre uavhengige selskap, der de gjenspeiler råtomtverdien på hver enkelt tomt. Høyeste takst var 400.000 kroner. Vi la oss på 250.000 til 350.000 kroner per tomt, avhengig av beliggenhet. Ut fra dette er festeavgiften beregnet. For ordens skyld: Råtomtverdien er verdien av ei tomt uten infrastruktur som vei, vann, kloakk og liknende.

Aspemyrabrinken er et annet boligfelt som trekkes frem i kommentaren. Her får vi kritikk fordi vi «utnytter førstegangsetablerere». På Aspemyra er det elleve boligtomter med festeavgift basert på råtomtverdien. Her varierer den årlige festeavgiften fra 8.001 kroner for den billigste tomta til 19.153 for den dyreste. De fleste her ligger i størrelsesorden 12.000 til 15.000 kroner.

Et retorisk spørsmål

Og for å ta poenget med markedet én gang til. Prisen reguleres av tilbud og etterspørsel. Man kan gjerne ønske det annerledes, men sånn er det altså her til lands. Da blir spørsmålet til sist om du - dersom du fikk en tomt verdt en halv million kroner gratis – ville ha slått av den halve millionen når du selger boligen din videre. Eller om du også ville bakt de 500.000 inn salgsprisen og satt pengene på din egen konto. Det er i grunnen et retorisk spørsmål, for vi vet hva svaret er.

Altaposten hadde for øvrig 13. mars i år en nyhetssak om tomteprisene i Alta. Her fortalte selgeren at folk hadde betalt fra 1,55 til 1,75 millioner kroner for tomtene på Thomasbakken, som alle er under ett mål store. «Vi tenker sånn at når vi selger, og den prisen vi får da, er den markedsprisen som gjelder», fortalte han avisen. Dersom tallene er korrekte, gir det en kvadratmeterpris på over 1.800 kroner for den dyreste. Dersom det videre er riktig som avisen skriver, at infrastrukturkostnadene er opptil 900.000 kroner for en tomt, og vi sitter igjen med cirka 800.000 kroner for råtomta, ville det tilsvare cirka 40.000 kroner i festeavgifter. Årlig.

Dette er altså en privat selger, er helt legitimt, og har ingenting med FeFo å gjøre, annet enn at det illustrerer poenget med markedsmekanismen. Det er også langt over det vi tar i festeavgift.

Til sist: Nei, det er ikke hersketeknikk å påpeke at lederskribenten (og nå kommentatoren) er den samme som artikkelforfatteren. Derimot er det en vesentlig opplysning for leserne.

Oversikt over salgsinntekter 2006-2017

KommuneBeløp (NKR)
Vardø146797
Vadsø1232891
Hammerfest2049122
Kautokeino3521186
Alta31809437
Loppa25035
Hasvik375718
Kvalsund365880
Måsøy71037
Nordkapp779655
Porsanger12441162
Karasjok1620095
Lebesby10277234
Gamvik243002
Berlevåg483253
Tana1523710
Nesseby242357
Båtsfjord371365
Sør-Varanger28414776
Til sammen95993712

Oversikt over salgsinntekter Alta 2006-2017

Alta kommune            17 570 822
Avinor                  237 480
Statnett                  273 509
Statens vegvesen*                  968 350
Næringsdrivende               6 691 469
Private               6 067 807
Til sammen            31 809 437

* = erstatninger for tapt areal


Jan Olli

direktør i FeFo