I Altapostens nettutgave 16.6.17 er det kommentert at nærsykehuset skal styres fra Hammerfest og at nærsykehuset får en stedlig leder men underlagt ledelsen ved klinikk Hammerfest. Det vises også til pressekonferansen som finansminister og partileder Jensen (FrP) og unionsministeren Frank Bakke Jensen (H) holdt i Alta lørdag 17.6.17 vedrørende samme sak. Her ga de lovnad om at nærsykehuset skal hete klinikk Alta på lik linje med de øvrige klinikkene, og at det skal være en separat ledelse ved klinikk Alta. Det er et oppsiktsvekkende utspill, men har ikke noe realisme i seg. Dersom dette er avklart på regjeringshold, innebærer det i realiteten at regjeringen som et politisk organ, griper inn i den daglige driften av helseforetaket. Styret i Helse Nord RHF har da i realiteten ikke noe annet valg enn å måtte stille sine plasser til disposisjon.
Kravet fra politisk hold i Alta om en separat ledelse har på et ansvarlig vis blitt imøtegått av adm.dir Håheim Pedersen som i styresaken tilrår at ledelsen av nærsykehuset, må være tilknyttet ledelsen ved klinikk Hammerfest, da dette vil sikre en helhetlig pasientbehandling uansett hvor du måtte bo i fylket. Også adm.dir Vorland i Helse Nord er av samme oppfatning. Dette har falt enkelte altapolitikere tungt for brystet og mener at styret i Helse Nord RHF, da må instrueres for å få viljen sin igjennom. Dette har FrPs listetopp i Finnmark, Strifeldt, visstnok fått forsikringer om vil skje. Imidlertid kan styret i Helse Nord RHF ta det med knusende ro. En instruksjon kan bare skje gjennom et lovlig innkalt foretaksmøte (her etter nevnt generalforsamling), i medhold av helseforetaksloven (hfl) § 18 første ledd, og kan bare behandle de på saklisten oppførte saker, jfr. hfl. §.18 andre ledd. Jeg kan ikke tenke meg at generalforsamlingen vil instruere styret i helse Nord RHF ut fra følgende:
Dersom generalforsamlingen (statsråd Høie) velger å instruere styret i Helse Nord RHF i den aktuelle sak, innebærer det i realiteten at statsråden griper politisk inn i styrets daglige drift. Det vil være særdeles betenkelig, og vil for det første være med på å undergrave styrets autoritet og legitimitet, for det andre frata styrets sin lovbestemte oppgave til å drifte helseforetakene på en profesjonell og fornuftig måte til beste for pasientene, uavhengig hvor du bor i Finnmark, og for det tredje behøver heller ikke de ansatte å bry seg om styrets beslutninger, da man kan gå til generalforsamlingen om be om at beslutninger som angår de ansattes arbeidsvilkår omgjøres til det beste for de ansatte. En instruksjon har således en dypgående konsekvens.
Det er derfor grunn for å nevne at ansvarsreformen, (populært kalt sykehusreformen), nettopp tok sikte på at spesialisthelsetjenesten (sykehusene) ikke skulle drives av politikerne slik det var tidligere, men at helseforetakene (sykehusene) skulle drives av profesjonelle styrer for å få en bedre spesialisthelsetjeneste. Dette var flertallet bestående av AP, H, FrP, V og Krf, helt klar og tydelig på, jfr. lovens forarbeid. Det er derfor grunn for å minne om disse enkle selvfølgeligheter. Noe visse politikere og til dels meningmann tydeligvis har glemt. Det er videre interessant, at dersom en instruksjon skjer overfor styret i helseforetaket, må man kunne spørre om hvorfor regjeringen ved den aktuelle statsråd, ikke griper inn i styrets arbeid i de øvrige statsforetak. Det skyr jo regjeringen som pesten, f.eks. overfor styret i Posten, som får herje som de selv vil med nedlegginger engros.
Hammerfest 20.6.2017
Odd Oskarsen