Kommunelege Olav Gunnar Ballo prøver å sette opp utkantene i Finnmark mot Alta sitt legitime krav om bedre sykehustjenester. Selvsagt vet en erfaren politiker som han at de minste stedene i fylket ikke har videregående skoler. Det har alltid vært slik at ungdom fra små steder har måtte reise bort for å ta utdanning. Det skjedde med meg, og det skjer med alle fra slike steder.
Da jeg underviste på Sandland i på begynnelsen av 1970 tallet var det seks barneskoler i vestre Loppa, i dag er det bare to igjen og om noen år er det kanskje ingen. De små stedene i utkantene kjemper med ryggen mot veggen. En utvikling som har skjedd helt fra etter andre verdenskrig og har skutt fart i de siste årene. Årsakene til denne samfunnsutviklingen er sammensatt og komplisert. Det har sannsynligvis både med økonomi, teknologiutvikling, mentalitetsendringer og politikk å gjøre. Ingen er vel imidlertid i tvil om at denne utviklingen fratar innbyggerne på disse stedene tilgang til en rekke av samfunnets materielle og sosiale goder på hjemstedene sine.
Der er imidlertid helt urimelig å knytte denne utvikling opp mot Alta sin kamp for sykehus, om Alta ikke får sykehus, får likevel ikke Loppa videregående skoler. Alta sitt krav må sees i lys av rådene helsepolitikk. Dersom det noen steder i landet med 6.000 innbyggere, blir støttet i at det er viktig å ha sykehus med akutt-tjenester og fullverdig fødeavdeling på grunn av reiseavstander, hvorfor er det da urimelig at Alta med 21.000 innbyggere krever det samme?
At lokalavisa og befolkningen i Alta kjemper for denne saken er en selvfølge og viser at lokaldemokratiet fremdeles lever. At ordbruken i noen tilfeller kanskje kunne vært moderert litt bør ikke hindre det videre engasjementet.
Ole Simonsen