Midt i Finnmark, i grenseområdet mellom Lebesby og Tana, er det nå planlagt et av de aller største naturinngrep i norsk historie. Her er planlagt to vindkraftanlegg, kalt Davvi og Borealis, som skal ligge like ved hverandre og samkjøres.

Sammen er de større enn noe vindkraftanlegg vi hittil har sett her i landet. De vil etter planen levere strøm tilsvarende 6 x Alta-kraftverket. Planområdet er på tilsammen 92 km2, og om vi tar med det området der vindturbinene vil synes, er det snakk om et langt større areal, i et område som hittil ikke har vært utsatt for større tekniske inngrep.

Med et par mulige unntak for anlegg nær bebyggelse og gruver, vil alle disse planene gjøre store og irreversible inngrep i naturområder og reindriftsområder. Store områder vil ikke lenger kunne brukes til friluftsliv. Tidligere har myndighetene understreka at det er ei målsetting å beholde mest mulig av de inngrepsfrie områdene (INON). Skal man ta denne målsettinga og naturmangfoldloven på alvor, må man si nei til en plan som vil rasere et av de største gjenværende inngrepsfrie områdene i landet.

Det planlagte utbyggingsområdet er i sin helhet i bruk til reindrift, og det er tre reinbeitedistrikter som vil bli direkte eller indirekte berørt.

Tidligere har tre vindkraftplaner i Hammerfest og Kvalsund blitt stansa nettopp av hensyn til reindrifta. Nå planlegges et anlegg  mange ganger større, der de samme argumenta er minst like gyldige. Det vindkraftverket i Finnmark som mest har påvirka reindrifta er Kjøllefjord vindkraftverk. Dette har 17 vindturbiner. Sjølve planområdet er bare 2-3 km2, men resultatet er at 90 % av reinen nå skyr et beiteområde på  67 km2. Det som planlegges nå er anlegg med omlag 20 ganger større kapasitet. En stor del av reinbeitedistriktene i Finnmark er utsatt for trusler om å måtte legge ned drifta. Hver gang det planlegges nye vindkraftanlegg hevder utbyggerne at disse vil ha liten påvirkning på reindrifta. Dette blir gang på gang tilbakevist av reindriftssamer og forskere, og erfaringer med eksisterende vindkraftanlegg i reinbeiteområder viser at skadevirkningene har vært svært store.

Det er snakk om opptil 400 vindturbiner, evt. kan det bli færre, men da tilsvarende større. Utbyggere og vindkrafttilhengere forsøker hele tida å bagatellisere virkningene av inngrepa. De sier minst mulig om naturødeleggelsene, veiinngrepene, hvor langt man kan høre lyden av turbinene, at rotorene dreper fugl, at rotorene ved visse værforhold kan kaste store isklumper flere hundre meter ut i terrenget, at turbinene må ha varsellys av hensyn til flytrafikken, eller fare for utlekking av olje fra turbinene.

Vindkraftbransjen regner med ei gjennomsnittlig levetid for vindturbiner på 25 år, mye tyder på at denne i praksis kan bli langt lavere. Hva vil så skje etterpå? Blir det reist nye turbiner når statsstøtten er borte og selskapa er gått konkurs, eller vil vidda ligge igjen som et ruinlandskap?

Planer om vindkraft i Finnmark blei første gang lansert i 2001. Siden er det planlagt hele 25 vindkraftanlegg. 5 konsesjoner er gitt, mens 4 stilt i bero og er 8 avslått eller trukket. 8 er under behandling nå. Davvi og Borealis er på første trinn i saksbehandlinga, selskapa har sendt melding om planene sine, men ingen konsekvensutredning er gjort og ingen tillatelser er gitt.

Hva kan legitimere slike inngrep?

Har vi behov for denne strømmen? Nei. De siste åra har det blitt bygd ut så stor kapasitet for strømproduksjon at Norge har et stort og voksende strømoverskudd. Strømmen må selges på billigsalg eller gis bort i utlandet.  Strømmen fra Davvi og Borealis skal gå rett over til Finland for salg der.

Er det så lønnsomt? Nei. Alle disse planene er i utgangspunktet både samfunnsøkonomisk og bedriftsøkonomisk ulønnsomme. Det er bare gigantiske statlige subsidier som får vindkraftselskapa til å kaste seg over dette i håp om å komme ut av det med overskudd. Likevel ser vi at mange vindkraftanlegg sliter med store underskudd.

Mange lokale arbeidsplasser? Nei. Bygging av vindturbiner skjer langt borte og transport og montering utføres av store selskaper utenfra, ofte med utenlandsk arbeidskraft. Overvåkinga av turbinene skjer digitalt, og kan plasseres nesten hvor som helst i verden.

Store skatteinntekter til kommunene? Nei. Under dagens system vil kommunene kunne få inn noe i eiendomsskatt, men det er ingen garanti, dersom regjeringa neste år fjerner eiendomsskatten, slik sentrale politikere har tatt til orde for.

«Det grønne skiftet» blir brukt som begrunnelse for vindkraftutbygginga. I Norge er det ikke noe grønt skifte, fordi vindkraft ikke erstatter noe CO2-utslipp, og det skjer ingen nedtrapping i utvinninga av olje og gass.

Bygging av et par tusen vindturbiner vil kreve store mengder mineraler, bl.a.

kobber og sjeldne jordmetall (REE). Dette vil igjen kreve mer utvinning av metall, og nye naturinngrep, i Norge eller i andre land. Da den første planen for vindkraft i Finnmark blei lansert, sa utbyggeren det rett ut: "Det forventes en betydelig forbruksvekst". Vindkraftutbygginga er ikke et skritt i retning av mer fornuftig bruk av ressursene, snarere tvert om.

Bak Borealis står Vindkraft Nord, som er eid av et svensk selskap og Finnmark Kraft, som er eid av Finnmarkseiendommen sammen med ei rekke lokale kraftselskaper. Når FeFo på den måten går inn i et slikt utbyggingsprosjekt, er det stikk i strid med formålet i Finnmarksloven: "å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv." FeFo har en kontrollkomite som skal «kontrollere at virksomheten i Finnmarkseiendommen drives i samsvar med finnmarksloven og annen lovgivning.» Vi mener kontrollkomiteen bør vurdere om FeFo gjennom deltaking i Finnmark Krafts utbyggingsprosjektet i natur- og reindriftsområder bryter Finnmarksloven.

Det blei nylig meldt i media at Finnmark Kraft vil utsette eller trekke seg fra deltakelse i Borealis-prosjektet. Dette vil likevel ikke endre på at Finnmark Kraft og dermed FeFo deltar i stadig nye vindkraftprosjekt, uten å ta hensyn til de virkningene disse vil få for reindrift og natur.

Vindkraftsatsinga i Finnmark er en katastrofe for naturen og for reindrifta.

Hvorfor skal vindkraftspekulanter få fortsette å lansere stadig nye vanvittige ideer, som naturvernere og reindrifta må bruke tid og krefter for å forsvare naturen og reindriftsnæringa mot. Naturvernforbundet krever full stopp i planene om utbygging av vindkraft i natur- og reinbeiteområder i Finnmark.

Naturvernforbundet i FinnmarkLeif Wasskog, leder

Naturvernforbundet i Tana/VarangerLotte Ruge, leder

Naturvernforbundet i ÁvjovárriSvein Lund, leder