Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (Frp) forteller i et leserinnlegg hvordan den nordlige landsdelen nå prioriteres og bygges innenfor samferdsel. Ministeren skal ha ros for et «brennende» engasjement for samferdsel og reisene land og strand rundt.  NTP-en, handlingsprogram og oppfølging i påfølgende statsbudsjett er avgjørende for god samferdselspolitikk. Stortingets satsing på NTP 2014-23 har gitt en betydelig rammeøkning fra tidligere NTP-perioder. Regjeringen og stortinget har gjort en god jobb for å følge opp, ikke minst i forhold til fylkesveier. De fleste fylkeskommuner tar også et godt ansvar for sine fylkesveier. Men etterslepet er stort og Stortingsmeldingen 2017 blir viktig.

Store finnmarksprosjekter som E105, E6 Alta vest og Tana bru er ivaretatt i Statsbudsjettet 2017 og NTP. Men dette er ikke nye prosjekter som Solvik-Olsen skriver, men like mye en oppfølging av tidligere vedtak/planlegging av rødgrønn regjering 2009-2013 og prosjekt som lenge har ventet på endelig oppstart. Uansett er dette etterlengtede prosjekt i Finnmark som viser hvor lang tid prosjekt tar fra planlegging til realisering.

Oppfølgingen i NTP perioden 2014-17, handlingsprogrammet på rute 8B Nordkjosbotn-Kirkenes oppfylles kun 84% i regjeringens forslag til statsbudsjett. Dette rammer spesielt korridoren Hammerfest- Alta- finskegrensen. Solvik-Olsen som markerte åpningen på Skaidi – Arisberget i 2014 har underfinansiert prosjektet med 85,7 mill i 2017. Hvor er oppfølgingen din Solvik-Olsen?

For øvrig forventer vi av deg, statsråd Solvik-Olsen, at handlingsprogrammet for 2014-2017 oppfylles når det gjelder fiskerihavner, døgnhvileplasser og skredsikringstiltak i Finnmark. Dette ble tydelig påpekt av Finnmark fylkeskommune under høringen 27 oktober.

Tidligere prosjekt som E6 Vest for Alta, Tana bru, E105 ferdigstilles i 2018. Hva med 2018-2030 og videre. Fagetatenes forslag (også regjeringens) er skremmende lesning. Finnmark kan med forslaget være uten riksveginvesteringer etter 2018 hvis ikke rammene økes betydelig. By prosjektet i Hammerfest kan komme inn med høy ramme fra 2022, der innbyggerne finansierer 50% gjennom bompenger. Alternativt vil Finnmark kun ha rassikringsprosjektet Skarvbergtunellen på innfrastrukturbyggesiden framover. Prosjekter som kommer inn i perioden 24-29 lever «farlig» og må gjennom rulleringer og sterke bindinger til store prosjekt i sør inkludert Nordland. Regjeringens veiselskap til 150 milliarder med kun prosjekt i sør viser også regjeringens «prioritering» og binder opp adskillige milliarder de neste 10-20 årene.

Derfor ønsker jeg svar på følgende:

  1. Hva vil regjeringen med fortsettelsen av RV 94 som er startet opp (Skaidi – Arisberget) og som nå er tatt ut av NTP en?

  2. Hva med rassikringsprosjektet Kløfta som er ferdig planlagt og kan framskyndes til 2022?

  3. Hva med finansieringen og realiseringen av veiprosjekter i Alta?

  4. Hva med helheten i politikken når det gjelder transportkorridoren Finskegrensen – Alta - Hammerfest hvor det er planlagt å fase inn modulvogntog ?

  5. Hva med flaskehalsen Kvænangsfjellet, et viktig veiprosjekt mellom de to nordligste fylkene?

Som du sier Solvik-Olsen i leserinnlegget, man bygger ikke veier «med prat», men med betong, asfalt, stål, penger og entusiasme mm.

Vil Stortingsmeldingen NTP 2018-2029 innarbeide langsiktige prosjekt i Finnmark og Troms (Kvænangfjellet) på riksvei? 2. Vil du oppfylle hullene i handlingsprogrammet 2014-2017? Ap vil ivareta den nordlige landsdelen og levere på framtidige veiprosjekt i NTP en 2018-29 for alle de nordligste fylkene, også Troms og Finnmark.

Geir Ove Bakken (Ap)

Hovedutvalgsleder, Finnmark Fylkeskommune