– Jeg får en sterk følelse av ubehag

– Mye på at de som drev sitt udemokratiske spill på 1980-tallet dessverre fortsatt er aktive.

SENTRAL: Kristian Johnsen hevder at nominasjoner i Ap har blitt til etter udemokratiske metoder. Her jubler Gunnar Mathisen sammen med, Kåre Simensen og kona Toril samt Veronje Ingebrigtsen. Bildet er tatt valgnatta i 2009. Mathisen er sentral i kronikken skrevet av Kristian Johnsen.  Foto: Arkiv

Meninger

Jeg var fra 1983 til 1993 lokalpolitiker i Alta kommune og sentral tillitsvalgt i Alta Arbeiderparti. I denne perioden brukte noen av oss mye ressurser på utvikling av både de tillitsvalgte og organisasjonen. Målet var at Alta Arbeiderparti skulle ha en sterk profil som et demokratisk, åpent og transparent kommuneparti, som hadde tillitsvalgte med stor politisk integritet, som var trygge på partiets verdier og hadde anerkjennelse for arbeidet de gjorde for fellesskapet. Arbeidet var på måter vellykket og Alta Arbeiderparti oppnådde gode resultater både ved valg og i det politiske arbeidet.

– En gammel gubbe uten makt

Gunnar «GM» Mathisen ler av påstandene om at han styrer partiet fra sin residens i Spania.


Problemet den gangen var imidlertid at mye av det vi gjennom vårt målrettede arbeid fikk bygd opp i mellom hvert valg, fikk sine skudd for baugen hver gang det ble nyvalg og ny konstituering. I regi av et lite mindre mindretall ble svertekampanjer og organiserte strykninger og kumuleringer av valglistene iverksatt på måter som gjorde at mye av det som var bygd opp mellom valgene ble nullstilt. Når nestleder i Alta Arbeiderparti i Altaposten 2.9.16 uttaler seg om «gammel ukultur i regi av gamle menn», tyder mye på at de som drev sitt udemokratiske spill på 1980-tallet dessverre fortsatt er aktive.

Etter at jeg opplevde at det samme gjentok seg i tilknytning til kommunevalget i 1991, valgte jeg etter en tid å finne andre måter å bruke mine ressurser og fritid på enn som tillitsvalgt i kommune- og partipolitikken. Jeg følte at jeg hadde lært utrolig mye og hadde blitt kjent med svært mange konstruktive og dyktige mennesker. Men de negative erfaringene i tilknytning til svertekampanjer, trusler og utilbørlig press lokalt fra det jeg velger å kalle uformelle politiske nettverk, gjorde at lysten til å fortsette ble borte.

I lærebøkene for lokalpolitikere og tillitsvalgte i Arbeiderpartiet lærte vi at politikken skal utformes og avgjørelser skal tas gjennom åpne og demokratiske prosesser. Avgjørelser som er tatt i de organene som hadde myndighet til det, skulle respekteres og etterleves. Det er selvsagt innlysende at de som i etterkant av medlemsmøte forsøker å undergrave vedtak som er gjort i møtet, ikke bare krenker de som var tilstede i møtet – de krenker også de demokratiske spillereglene. Det er selvsagt udemokratisk å arbeide for å få endret vedtak som er gjort i et lovlig innkalt, lovlig satt og lovlig gjennomført møte. Dersom man selv heller ikke var til stede på det aktuelle møtet, blir det hele enda verre.

Bakgrunn for frustrasjonen til nestlederen i Alta Arbeiderparti er åpenbart at han har opplevd at «gamle menn fra en annen tid i partiet»… «forsøker å påvirke nominasjonsprosessen gjennom et aktiv spill i kulissene der både trusler og rykter brukes aktivt». Ut fra lokalavisene har vi fått vite at partiveteranen Gunnar Mathisen er misfornøyd med at medlemsmøte har gått inn for Steinar Karlstrøm som nr. 1 fra Alta i nominasjonsprosessen til det kommende stortingsvalget. I følge Mathisen har Karlstrøm ikke nødvendig nettverk, men mener at Ulf Tore Isaksen har det.

Nettverk høres tilsynelatende ut som et positivt ord. Nettverk i et politisk parti lukter imidlertid ikke godt for min nese. I min tid i politikken opplevde jeg at noen skrøt av at de hadde store nettverk. Erfaringen min var at de som inngikk i disse nettverkene ofte var de som drev med nettopp det som nestlederen er frustrert over. De drev med svertekampanjer, satte fram trusler og brukte udemokratiske metoder i tid og utid. For dem var politisk arbeid ensbetydende med manipulering, bruk av løpegutter til skittent arbeid og undergraving av lovlige vedtak som de var uenige i. Jeg har selv opplevd å bli truet av en typisk nettverkspolitiker om at jeg i framtida skulle få problemer med å få jobb i min egen hjemkommune fordi jeg hadde sagt «noe galt» til en partikollega. Det er ikke noe jeg unner noen å oppleve. Ingen unge politikere skal risikere å oppleve det. Jeg opplevde også selv å bli utsatt for såkalte strykekampanjer. For meg var det uhyrlig å oppleve at noen var i stand til systematisk påvirke andre til ikke å stemme kun ut fra egne vurderinger og den listen som parti anbefalte.

Når Gunnar Mathisen mener at medlemsmøte i Alta Arbeiderparti bør omgjøre sine valg på grunn av at hans kandidat har «nettverk», blir jeg forståelig nok betenkt. Jeg har hatt relativt lite med Ulf Tore Isaksen å gjøre i politiske sammenhenger. Jeg ser ikke bort fra at han har både de rette verdiene og den nødvendig personlige integritet til å være en god stortingsrepresentant. Når Mathisen sloss for han med begrunnelse at han tilhører et nettverk, får jeg dessverre en sterk følelse av ubehag. Den sterke støtten fra Mathisen med den begrunnelsen, blir i mine øyne å hefte med Isaksen. Karlstrøm har jeg hatt litt å gjøre med i hans rolle som bedriftsleder. Jeg er ikke i tvil om at han har forutsetninger for å være en god stortingsrepresentant. At Mathisen argumenterer mot ham på grunn av at han ikke tilhører et politisk nettverk, bør tvert i mot gjøre medlemsmøtet i Alta Arbeiderparti og nominasjonsmøte i Finnmark Arbeiderparti trygge på at han har den nødvendige integritet og de ønskede demokratiske arbeidsmåter.

Fenomenet nettverk er erfaringsvis forbundet med noe negativt i politiske parti. Jeg tror det er mange som vil vurdere å stemme på Arbeiderpartiet ved det kommende valget dersom de er trygge på at Arbeiderpartiet har startet å rydde opp i denne formen for udemokratiske arbeidsformer. På bakgrunn av nestlederens uttalelser i Altaposten fredag 1. september, vil nok det kommende medlemsmøtet i Alta arbeiderparti for mange være en første prøve på om man er på rett vei.

Velgerne i Finnmark som har tro på de sosialdemokratiske løsningene fortjener i framtidige valg å ha et moderne og transparent sosialdemokratisk partialternativ. Politikkens møbelhandlere og bøttekottene, de uformelle nettverkene, kameraderi, trusler og manipulering hører ikke hjemme i dette århundre.

Ungdom i Finnmark som har tro på de sosialdemokratiske løsningene fortjener å ha muligheten til å kunne engasjere seg i politisk arbeid i en åpen, trygg og dynamisk partiorganisasjon med fri meningsdannelse og åpne prosesser. De skal ikke risikere å erfare manipulering, skittent politisk spill, trusler og korrumpering. De skal være trygge på at beslutninger alltid tas i de rette organene og at alle har rett til å bli behandlet på en likeverdig og respektfull måte.

Av Kristian E. Johnsen