Bakgrunnen er avishuset dekning av den såkalte Bruer-saken hvor fylkeskommunen tapte på samtlige punkter, ble idømt en rekordhøy oppreisning til ansatte Bjørnar Bruer som fylkeskommunen har forsøkt sparket. Med vedtaket om anke, startet kjøret mot Sjåstad.
– Jeg har opplevd det som en ren heksejakt på meg personlig. Det har ikke vært snakk om saklig uenighet, men hvor mine motiv for å tilhøre flertallet som gikk for å anke saken, har blitt dratt i tvil. Etter 15 år i offentlighetens søkelys har dette vært en helt ny og sjokkerende opplevelse, ikke bare for meg, men også for den nære familie, forklarer fylkesordføreren til Altaposten.
Les FD-redaktør Arne Reginiussens svar nederst.
Føler seg tråkket på
Han har hatt en leveregel i politikken, som han har holdt høyt; akseptere saklig uenighet og respektere at politiske motstandere ender opp med ulike konklusjoner.
– Med hånda på hjertet tør jeg si at jeg har god samvittighet. Løftet til meg selv om å opptre redelig og respektfullt har jeg overholdt. Jeg har gjort feil, og mange er nok saklig uenig med meg i mye, men jeg har opplevd debattene som fair, der man har gått etter ballen og ikke mannen. Derfor hadde aldri drømt om at en av Finnmarks største mediehus skulle starte en svertekampanje hvor hensikten har vært å dra meg ned i søla. Det er sånn jeg føler at mediehuset Finnmark Dagblad har opptrådt. Har hatt noen tunge dager, og jeg har det ikke godt i dag heller.
Selv lurer han på hvordan det ville sett ut i media dersom han etter å ha snakket med, og fått råd hos sine venner i parti og fagbevegelse, hadde fulgt rådet, og gått aktivt mot administrasjonens anbefaling om å anke saken.
– Det var en rolleblanding jeg ikke ønsket. Slik jeg så saken måtte jeg ha en prinsipiell tilnærming.
Har politisk ansvar
– Du adresserer kritikken i retning av FD, men du har vel fått «juling» også av andre?
– Jeg er øverste politiske ansvarlig for arbeidsmiljø og personalhåndtering i fylkeskommunen. Det er et ansvar som selvfølgelig ikke skal fredes fra, og det fortjener et kritisk søkelys. Mitt utgangspunkt har vært å opptre ryddig, uten rolleblanding. Likevel opplever jeg at det konstrueres og kobles saker til meg som ikke har noen relevans. Hensikten kan kun være en ting; så tvil om min redelighet.
– Hva tenker du på?
– Et eksempel er at det oppstod en konflikt da jeg solgte et hus til en en slektning av Bjørnar Bruer i Kirkenes. Dette ble slått opp av FD. Saken var reell, men ble løst før oppslaget i FD. De som kjenner saken vet at jeg bidro sterkt til en minnelig løsning. Jeg klarer ikke med beste vilje se noen relevans til den såkalte Bruer-saken med unntak av samme etternavn i begge sakene.
– Frikjenner du andre media?
– Jeg føler at mitt forhold til media har vært godt, og jeg respekterer at media har en rolle der de må stille spørsmål og være kritisk til fylkeskommunen og politisk ledelse. Det jeg skulle ønsker er at media også kunne være kritisk mot hverandre. Dersom en politiker gjør noe dumt er gjerne andre politikere ute og kritiserer. Gjør en håndverker en dårlig jobb vil gjerne den håndverkeren som må rette opp feilen kritisere sin forgjenger. Har dere lagt merke til at den eneste yrkesgruppen som aldri kritiserer andre i samme yrkesgruppe er journalister?
Journalist-lojalitet
Sjåstad er klar på at de aller fleste journalister han har møtt er dyktige, samfunnsengasjerte mennesker, men han har ikke opplevd at de vil kritisere «sine egne» offentlig.
– Jeg setter pris på den støtten jeg har fått den siste tiden, da en journalist i FD med støtte fra sin redaktør har kjørt det jeg oppfatter som en ren svertekampanje mot meg. Jeg skulle derfor ønske at de som har vist meg støtte, sto frem med deres faglige vurderinger, selv om jeg har respekt og forståelse for at dere vegrer dere for dette.
Fritt vilt
Selv om han har følt seg som fritt vilt i medieomtalen har det ikke manglet med støtte og oppmuntring. Det har kommet fra partikamerater og meningsfeller, men den støtten som har varmet mest, har kommet fra politiske motstandere. De har vært uttrykt på sosiale medier og i det offentlige rom.
– Selv om vi saklig er uenige har det virkelig varmet å få tilbakemeldinger om at de har tillit og tro på meg som person, og at de ikke trekker min redelighet i tvil. Når en føler seg som fritt vilt for media, er det utrolig godt at vi politikere både har omsorg for hverandre og setter krav til debattene vi går inn i, avslutter Runar Sjåstad.
– Sjåstad ikke målet
Redaktør Arne Reginiussen i Finnmark Dagblad avviser at det har vært drevet en heksejakt på fylkesordføreren. Reginiussen understreker at Runar Sjåstad over mange år er kjent som en dyktig og redelig politiker.
– Vi synes det er trist at Sjåstad føler at han urettmessig er uthengt, og jeg vil gjerne oppfordre han til å ta kontakt, slik at vi kan få høre litt mer konkret hva han reagerer på i vår dekning. Vi gjør fortløpende vurderinger, og må også tåle at det stilles spørsmål ved de vurderinger vi gjør. Vi evaluerer selvsagt fortløpende våre redaksjonelle beslutninger, klargjør Reginussen.
– Ikke korrekte svar
Han viser til at som fylkesordfører har Runar Sjåstad et stort ansvar, særlig når man får henvendelser i denne type sak. FD-redaktøren mener det er helt naturlig at han blir stilt spørsmål om sin involvering.
– Ved at Sjåstad har svart vagt og unnvikende, i noen tilfeller heller ikke korrekt, har det naturlig nok blitt oppfølgende omtale når man har funnet elementer som ikke har samsvart med de første forklaringene. Det er helt på det rene at Bruer har bedt Sjåstad om hjelp og møte, uten at han har besvart denne henvendelsen, påpeker Reginiussen og fortsetter:
– Det er viktig å ikke glemme hvordan denne saken startet. Dommen mot fylkeskommunen fra Alta tingrett konstaterer grove overgrep mot Bjørnar Bruer, en ansatt i fylkeskommunen, hvor fem anmeldelser mot han i ettertid er funnet grunnløse. Når Sjåstad som den øverste lederen i Finnmark fylkeskommune har vist seg å ha vært kjent med det, må han regne med at det stilles spørsmål ved hans håndtering av saken. Selv om slike saker er delegert, har han som øverste leder mulighet til å gjøre egne vurderinger. Det hadde han i alle fall da han sammen med fylkesutvalget fikk saken på sitt bord igjen, og valgte å anke den etter råd fra fylkesrådmannen, som er den som har sittet på de fleste sider av bordet i denne saken.
– Må ta ansvar
Arne Reginiussen mener det blir litt for enkelt at Sjåstad hele veien skyver administrasjonen foran seg.
– Som øverste politiske leder har han et ansvar i saken. Det ansvaret må han ta, og ikke innta offerrollen. Ser man saken under ett, og særlig på den knusende dommen, så kan det kanskje se ut som om det er andre enn Sjåstad som er det største offeret i denne saken.
Redaktøren forteller at avisens eneste fokus har vært å belyse denne meget spesielle saken på best mulig måte.
– Vi har aldri vært i konflikt eller på andre måter involvert med verken Sjåstad eller andre i ledelsen av fylkeskommunen. Jeg kan derfor ikke skjønne hvilken interesse Sjåstad mener vi skulle ha av å sverte han. For oss har det eneste fokus vært å få saken frem i lyset og få frem hvilken befatning de ulike aktørene har hatt med den.