For å ta det fra starten: At en revy åpner med reklamefilmer for en bank er tvilsomt, ikke minst fordi bare en av dem var morsomme.
Men la gå. Vi takler det på kino, så vi skal vel takle det på revy også. Heldigvis ble det deretter flere oppturer sammen med revylaget i Alta kultursal torsdag kveld.
Med reklamen unnagjort kom det i stedet flere videosketsjer fra Altarevyen. VHS-bloggen fra Kronstad falt i smak, og vi ble i samme segment kjent med karakteren Roxy Fjellstad - Rock Fjellstads ukjente søster. Hun skulle komme tilbake senere og bli et av undertegnedes favorittnummer.
Sterk start
Med videoen unnagjort var det endelig klart for sceneinnslagene. Både Altarevyen og Akutteateret bidro i et herlig nummer med dans og flerstemt sang. Opplegget er helprofft, et inntrykk som varer hele kvelden gjennom.
Revylagets morsomste mann, Tommy Berg, entrer deretter scenen som Mannen fra Dorras. Innslaget har blitt tradisjon for revyen og er knakende godt, til tross for at teksten er skrevet av Altapostens Rolf Edmund Lund.
En tur til Levi med Ida B. Dahle og Kristin Hansen ble beskrevet i sang, noe vi skulle få høre veldig mye av denne kvelden. Sang og dans var hele tiden godt utført og koreografert. Ikke minst Akutteaterets sang Kem e æ var et av høydepunktene. Strålende levert av de unge talentene.
Valgmusikal
Etter hvert skulle vi også få servert det som uten tvil er revyens mest ambisiøse nummer noen sinne. Valgmusikalen varte i 10 minutter og fikk plass til de mest dramatiske hendelsene i valget. Til tider var det også knakende morsomt, ikke minst da Rut Olsen kom ramlende inn på scenen til melodi av Se torsken av KLM.
Dette viser at revyen tør å strekke seg og applauderes villig av undertegnede.
Grunnen til at jeg forlot revyen fornøyd, men ikke helt blåst av banen, var at sketsjene i år ikke satt like godt som de gjorde i fjor. Kanskje ble det for mye fokus på koreografi, og ikke nok til å gjøre sketsjene gale og oppfinnsomme nok.
For sang og dans er flott, men da må sketsjene levere latteren. Hyllesten til Bjørn Wirkola var ektefølt og fin, men den er ikke morsom. For en revy skal først og fremst være knakende morsom. Det er i alle fall det undertegnede er ute etter.
Humre-morsomt
Før noen tror at revyen ikke er morsom, så er den virkelig det. Men kanskje litt for ofte humre-morsom i stedet for knekke sammen-morsom.
Eksempler på disse numrene er besøket på politistasjonen hvor flere anmeldelser involverte barne-sanger. Besøket i Alta fra bandet E.D.D. holdt heller ikke til å få oss i bakken.
Sekvensen fra kebabkøen, der innehaveren beviser at han kanskje er den som er flinkest til å snakke norsk i hele byen, var imidlertid flott. Det samme var pauseinnslagene hvor Tommy Berg var programleder og intervjuet gjester som Marit Hætta Øverli, Ronny Berg og Roxy Fjellstad.
Sistnevnte var en av undertegnedes favoritter. Der Rock Fjellstad (kjent fra filmen og serien om Kurt Josef Wagle) er trubadur med Shakira som hovednummer, er Roxy stripper og trubadur. Yvonne Henriksen tar karakteren på kornet og sørget for et ras av latter.
En flott revy var det, men da sluttnummeret kom tørstet jeg enda etter litt mer galskap og absurditeter. Etter fjorårets latterkavalkade var man kanskje noe bortskjemt.