MOILLROCK, Paradisbukta, 21. juli
Haha. Det er bare å gi seg ende over. De er et fenomen, Moillrock fra Honningsvåg.
«E det nån som drekk brennvin i quell», roper de fra scenen.
«Ja», vræler publikum tilbake.
Hvilket band får halve byen til å reise 500 kilometer for å se dem spille på festival? Jeg vet bare om ett: Moillrock.
Det var stappfullt i Paradisbukta i minuttene før fenomenet fra 71 grader nord entret scenen. Blodfans, nær hele gjengen og der det virket som alle kunne alle tekstene. Stemningen var helt sinnssyk. Og de hadde knapt kommet i gang.
Det er herlig befriende å se et band som tar seg selv så lite høytidelig. Nå er det fest, og da skal vi faen meg ha det gøy! Man får mest lyst å gi hele bandet en skik-ke-lig moillklem.
Honningsvågingene omtaler seg selv i Spotify-biografien som et terningkast 3-band, så man skjønner den humoristiske distansen de selv har til det de gjør. Låttitler som «Dette er en krabbe, dette er en kointepellar», «Satan her lukte det fesk» og nevnte «E det nån som drekk brennvin i quell» (EDNSDBVIQ) styrker jo det inntrykket.
Og mellom låtene er spritpreferansene og «skitpraten» mange.
Så er det bare humor? Selvsagt ikke.
Med femstemt vokal låter det rett og slett vakkert. Og tre gitarister gir låtene ordentlig punch. Masser av gitarsoloer får vi og, med lekre heavy metal-grimaser. Jeg hadde lovet meg selv å ikke bruke begrepet «moillkose» i anmeldelsen, men det er jo nettopp det jeg gjør. Samt flirer. Mye og ofte. Sammen med mengder av andre glade mennesker.
På forhånd hadde bandet gjort en formidabel jobb med å profilere seg selv. Derfor den noe høylytte påseila gjengen som ravet rundt med seilerhatter (pønn intended) med «lasaron» og «pappa si pia» påskrevet bremet. For dem startet festen tidlig i ettermiddag.
Surmaga kred-rockere vil nok aldri forelske seg i Moillrock, men det trur jeg bandet driter fullstendig i. De har bøttevis av blodfans som elsker dem, og på konsertene deres er det som oftest komplett galskap av armer, bein og andre kroppsdeler hos et vilt dansende publikum.
Så også her.
Til og med vekterne og Røde Kors-personellet sto på sjøsiden av scenen og … eh … moillkosa seg. Og da det ble tiltak til litt crowdsurfing, som jo er fyfy på Bukta, så lot de også det skje. Her var det jo fest, og vi hadde det jo alle så fint.
Noen visdomsord fikk vi og. Fra bestemora til to i bandet:
«Det nøtte ikke å få sæ dress om du en hæstkuk». Faen meg kloke ord. Og noe bandet garantert har tatt til seg. For de er av typen gode hæstkuker, Moillrock-gutta. Hvordan skulle de ellers maktet å få med seg halve Honningsvåg 500 km til Tromsø? Her inkluderes alle som vil være med.
Man skal jo ikke oppfordre til å smugle inn brennvin i underbuksa, (der ingen av vaktene sjekker), så et tappetårn med heimis på neste års festival, takk.
