Se smakebit på teaterstykket her
Avføring og gass - mer bestemt lydene derfra - åpner Alta videregåendes versjon av «Den innbilt syke». Kort tid etter snubler en gammel mann, Argan, inn på scenen. Han gjennomgår sine legekvitteringer der klystér og avføringsmidler utgjør en skremmende stor del av utgiftene.
Argan og hans spesielle familie er hovedaktørene i Moliéres stykke hvor det aldri er langt mellom de morsomme poengene. Argans nye kone er overbevist om at hypokonderen snart skal dø, og gleder seg stort til dette - samtidig som hun forsøker å endre hans testamente til sitt eget beste.
Hans to barn vil hun sende på kloster, men den eldste ønsker Argan i stedet å gifte bort til en doktor, slik at han skal få enda mer oppmerksomhet fra legestanden.
Stilisert
Spillestilen er sterkt stilisert med egne bevegelser til hver karakter. Argan, glimrende spilt av Eirin Sem Henriksen, er en krokrygget fyr med hang til saftige gloser. Hennes kone spilles av Bjørn-Olav Jørgensen, et under bygget av vanvittig parykk, Amy Winehouse-holdning og kanskje litt valium.
Faktisk var det så mange gode karakterer på scenen denne kvelden at de knappe to timene fløy av sted.
Elena Mamieva var definitivt en av stjernene denne kvelden som Argans eldste og gifteklare datter. Hennes hvin og omsvermeri med Andreas Martin Jacobsen Vorren var en fryd å se på. Kati Heimen var som alltid glimrende, stadig tryggere på scenene. Doktorfamiliens inntreden var hysterisk og Mari Noodts djevelske Doktor Purgon en åpenbaring.
Ekstraforestilling
Alt i alt vil denne anmelder si at det er alt for lite med to forestillinger for åpent publikum. Noen minus var det selvsagt. Et par glemte linjer her, og noen steder var innlevelsen ikke helt som situasjonen krevde. De saftige glosene fra Argan virket til tider litt malplasserte, men det aller meste av dette vil bedre seg raskt gjennom spilleperioden - som etter timeplanen ender allerede i dag. Hadde dette vært et Huset-prosjekt ville man nok ha leid et større lokale og spilt flere dager, men kanskje neste gang? Her er det så mye talent at man i ikke trenger beskjedenhet.
Alle vil ikke like den svært stiliserte teaterformen, men undertegnede lot seg imponere igjen og igjen. Da har vi heller ikke fått tid til å nevne alle de gode skuespillerne, kostymene og den som oftest gode oversettingen til altaisk.
Se smakebit på teaterstykket her