Minimalistisk og vakkert

Benjamin Mørks mechanical piano var SpillNorsk Altas kunstneriske høydepunkt.

Benjamin Mørk leverte minimalistisk pianojazz i mektige omgivelser.  Foto: Bernhard Hienerwadel

kultur

Jeg er veldig svak for piano-jazz, og at vi i denne sjangeren har unge talenter her nord er stor stas. Benjamin Mørk er utdannet i rytmisk piano ved Musikkonservatoriet i Tromsø, og både alene og i Mari Boines band har han turnert i mange land. At han tidligere i år har fått gi ut sitt debutalbum på Bugge Wesseltofts sykt anerkjente plateselskapet Jazzland Recordings, er selvsagt en gedigen fjær i hatten for 30-åringen fra Vangsvika sør på Senja.

Mørk har utviklet sin egen spillestil og kaller konseptet «Mechanical piano». Når han kommer til et konsertsted, åpner han stedets piano på flere steder og monterer kontaktmikrofoner på hammerbjelken. Lørdag var det Alta kultursals Yamaha-flygel som ble manipulert på utsøkt vis. Mørk kjører lyden fra pianoets bevegelige, mekaniske deler gjennom elektroniske duppedingser og tilfører resultatet som rytmeelementer til musikken han spiller. Hans følsomme traktering av tangentene er i høy grad bestemt av lyden han vil at tangentene skal produsere i kontaktmikrofonene på hammerbjelken. Samtidig må han må tilpasse spillestilen til de ferdige rytmelydene som tilføres. Denne vekselvirkningen er smått fascinerende, og i tillegg blander Mørk inn ytterligere elektronikk, noe som i sum gir et minimalistisk, moderne lydbilde. Den rene pianolyden er dog fortsatt mest dominerende.

Benjamin Mørk spiller seg gjennom albumet «Mechanical Piano» som består av kun egne komposisjoner - stillferdig og intenst. Assosiasjonene går til andre artister fra den elektroniske musikkens Mekka i Nord, Tromsø, blant annet duoen Leagus. Albumet varer litt under og konserten litt over en halv time. Det er akkurat passe i begge tilfeller, for dette er musikk som krever lytterens fulle tilstedeværelse. Det som løfter konsertopplevelsen ytterligere, er tromsøværingen Torbjørn Sandnes’ utsøkte lyssetting og svært gjennomtenkte videoprojisering på det store sceneteppet bak Mørk.

SpillNorsk Alta skal ha honnør for at programmet også i år spente fra foredrag om norsk svartmetall til viddas naturlyder i Sentrumsparken. Gang på gang tør man å bevege seg langt utenfor altapublikummets preferanser og egne ambisjoner om å selge flest mulig billetter. Jeg gleder meg vilt til neste utgave av denne fine, lille festivalen.