Når det mørkner

Får terningkast fem fra Altaposten

Altapostens anmelder Solgunn Solli gir den nye boka til Kathrine Nedrejord gode skussmål. 

5

Kathrine Nedrejord: Det Sara skjuler

kultur

Kathrine Nedrejord er født i 1987. Hun vokste opp i Kjøllefjord, men har i de siste årene bodd i Paris. Hun debuterte i 2010 og har gitt ut en rekke bøker. I fjor fikk hun Havmannprisen for romanen Forvandlinga.

I disse dager er hun på biblioteksturné i Finnmark der hun skal snakke om sitt forfatterskap. Det Sara skjuler er Nedrejords tredje ungdomsbok med handling fra Finnmark, og i denne boka er det i Karasjok historien utspilles.

Det er Lajla og Sara som er hovedpersonene, og Laila har fortellerstemmen. Jentene går første året på videregående skole, og de har vært venner lenge, til tross for at de er svært forskjellige. Sara er lita og mørk, Lajla høy og lys, Sara stille og mutt, Lajla smilende og åpen. Men de har felles kulturell bakgrunn. Mødrene deres er av flyttsameslekt, og fedrene tilhører de fastboende.  Dette har ført til at jentene faller på yttersiden begge grupperingene.

Lajla er flink å spille fotball, så god at hun blir tatt ut til landslagssamling i sin klasse. Sara har sin styrke i skolefag, hun får som oftest den høyeste karakteren og drømmen er å bli lege. Sara sin drøm ser ut til å knuses i tusen biter etter en fatal fredagskveld. Hun vil ikke fortelle hva som skjedde. Men hun er forandret. Noen har skadet henne. Er det voldtekt? Hvem har gjort det? Hvorfor forteller hun ikke? Hvorfor er hun så sint, så amper og så forandret? Lajla blir fortvilt, hun føler at hun mister venninnen, og hun vil vite hvem som har skadet Sara.

«Det er ikke mer enn litt over en måned sia det forferdelige skjedde.

Det kjennes som det har gått et år.

Så seig har tida vært.

Det må ha vært Sara som fikk tida til å gå før.

Tida med Sara. Latterkrampene, tingene vi gjorde, som ikke var så spesielle, bare vanlige. Det er det vanlige som har forsvunnet. Det er den vanlige Sara som er borte. Sjøl når hun prøver å være som før, prøver å spøke, tulle, late som ingenting, så er ikke øynene hennes med, og da blir jeg mer trist enn glad av det.»

Etter en tid forteller Sara at hun er voldtatt. Men hun vil ikke fortelle hvem som har gjort det. Lajla bestemmer seg for å etterforske alle hun mener er mistenkt. I hustrige høstdager trasker eller sykler hun gjennom et øde Karasjok, fra hus til hus for å konfrontere den ene gutten etter den andre. Hvem har sett noe? Hvem har hørt noe? Hvem vet noe? Men Sara ønsker ikke Lajlas innblanding. For den som skadet Sara har også truet henne. Jeg dreper deg hvis du sier noe var beskjeden hun fikk fra ham. Og derfor tier Sara.

 Ungdomsbøker har ofte veldig markerte forskjeller som er med på å lage konfliktene i boka, og i denne boka blir kontrastene veldig tydelige. Det er mørkt og lyst, det er før og etter og det er de andre og oss. Dessverre er hovedtemaet, voldtekt, evig aktuelt, og boka er med på å rette fokus på seksuelle overgrep og hva som skjer både med de som blir direkte rammet og menneskene rundt.

 Boka er spennende på flere nivå, og det gjør at det blir vanskelig å legge den fra seg. Hvem var det som voldtok Sara, og kommer Lajla til å utsette seg selv for fare i jakten på ham?

 Språket er enkelt med mye bruk av dialog, og dialogene er like troverdige som handlingen i boka. Forfatteren viser at hun kjenner samiske forhold, noe hun blant annet viser med dialogen om politibetjenten og eventuelle slektskap med mistenkte.

 Jeg håper Kathrine Nedrejord fortsetter å skrive gode ungdomsbøker, og at hun fortsetter å gi oss bøker med handling fra Finnmark.

Anmeldt av Solgunn Solli