Fra taushet til åpenhet i Sapmi

Kunstnerkollektivet Dáddadállu i Kautokeino rev tabuene i filler under SapmiToo –  alt for å gjøre verden enklere for dem som kommer etter.

KONSERTER: Johan Sara jr og Mari Boine hadde konsert i Maze lørdag. Det  ble en stor opplevelse, selv om det ikke kom så mye publikum.  Foto: Susanne Hætta/Dáddadállu.

kultur

Fra torsdag til søndag var kollektivet, Sametinget og  Office for Contemporary Art of Norway arrangør og vertskap for Sapmitoo, med teamer som berørte og engasjerte mye folk de tre dagene det varte.

Dáiddadállus ble etablert i Kautokeino i 2014. I dag huser de 18 kunstnere, der 12 av disse deler kontorlandskap. Kunstnerkollektivet er kjent for sterke kunstnere med sterke budskap, som  tør å være kontroverielle og sette dagsordenen i mange debatter. Denne gangen hadde de grepet fatt i vold og overgrep i Sápmi, der forskning fra 2017 viser at dette dreier seg om en av to kvinner.

Rikholdig program

Arrangementet strakk seg over tre dager med mange events, der åpenhet sto sentralt

– SápmiToo tar opp tema som trakassering, seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner   –  og ble født med bakgrunn i skrekkelige tall fra forskningen på dette i våre områder, forteller Elle Sofe Sara, en av initiativtakerne til selve Dáiddállu og en av arrangørene. Det var foredrag, utstillinger av kunst, musikk, workshops, filmer, paneldebatt, joik og slampoesi, som er veldig populært for tiden.

Mange kjente fjes var involvert i disse arrangementene, og allerede under åpningen stimlet mange folk til kollektivets hus for å delta. Arrangementet ble avsluttet med akustisk konsert i gymsalen i Máze, med Johan Sara Jr og Mari Boine lørdag kveld.

STERKT ARRANGEMENT: Elle Sofe Sara og Dine Fenger kunne glede seg over å ha Mari Boine på laget under den viktige MeeToo-konferansen.   Foto: Susanne Hætta/Dáddadállu

 

Suksess

Det har vært et tresifret antall deltakere på alle events, og arrangøren er veldig fornøyd, selv om de var preget av hektiske dager.

– Det har gått veldig bra, nesten knirkefritt. Selvfølgelig har det vært en del arbeid. Vi har jo nesten arrangert en festival, helt fullstappa program i tre dager, forklarer Elle Sofe.

– Hvordan har responsen vært?

– Jeg synes det har vært overveldende respons. Folk er så takknemlige for arrangementet. De synes innholdet har vært skikkelig bra. Mange nevner filmprogrammet, Liv Inger Somby sitt foredrag, safe space og workshopene. Spesielt artig er det at hele ungdomskolen deltok på fredag, med over hundre personer, smiler Sara

– Er dette temaer som må snakkes om?

– Det er viktig å løfte slik tematikk frem i offentligheten. Hvis vi skal tro på tallene, så gjelder dette for halvparten av våre kvinner.  Det betyr at det berører så å si alle samiske familier. Første steg for Sápmi er å inrømme at vi har et problem når det gjelder vold og overgrep, først da kan vi gjøre noe med det.

– Hvordan går et slikt arrangement inn på deg?

– Jeg ble veldig berørt av alle innslag i programmet, men paneldebatten på fredag synes jeg var utrolig givende og sterk, spesielt den unge jenta som var med der. Så åpen og tøff om mange ting andre aldri har sagt i offentligheten, avslutter en tankefull Elle Sofe Sara.

Klar med pengesekken

Ordfører Johan Vasara er både stolt og berørt av helgens arrangement.

– Må først og fremst berømme kunstnerkollektivet ved Dáiddadállu for initiativet og vel gjennomført arrangement. Kautokeino har etter hvert blitt en spydspiss i Norge ved å gå fremst i slike debatter, være seg Sápmi Pride og likeverd rundt seksuelle legninger, eller temaet vi diskuterte i helgen. Vi må ta på alvor forskning som viser at våre samiske kvinner opplever en større andel vold enn det som er normalt ellers i samfunnet, samtidig som vi må se hvordan vi kan tette lønns- og utdanningsgapet  menn har målt opp mot kvinner i de samiske kommunene.

Kautokeino har har Norges høyest utdannede kvinner, som tjener opp mot 90.000 mer enn menn.

– Er det holdninger som må på plass?

– Ja, man kan si det så enkelt. Det handler om holdningskapende arbeid, men samtidig viser all forskning at sosiale samfunnsforskjeller er det som ofte slår direkte inn på de psykososiale forholdene, hvordan folk oppfører seg og har det hjemme.

– Stolt over det Dáddadállu har fått til?

– Ja, det er jeg, samtidig er det flott at slike store arrangementer finner sted i både Kautokeino og Máze, ikke bare i store byer. Dáiddadállu har vist seg å bli et viktig verktøy for både samfunnsdebatt og næringsaktivitet i vår kommune.

– Kunstnerkolletivet har jo mottatt varierende støtte for videre drift, hva tenker du om det?

– Ja, i forhold til innsatsen de gjør og har påvirkning på samfunnet er jeg enig. Vi er derfor i dialog med Dáiddadállu om en treårig samarbeidsavtale verdt 600.000 kroner, med mål om å sikre kunstnerkollektivet forutsigbar drift og støtte fra flere andre bidragsytere. Det vil forhåpentligvis legger rammer for å sikre viktige debatter i samiske områder også fremover, samtidig som vi styrker kulturaktørene både i et individuelt næringsperspektiv og som ett av flere omstillingstiltak sett i et samfunnsperspektiv, avslutter en engasjert ordfører.

Berørt av Liv Inger

– Hvordan opplevde du arrangementet personlig?

– Det var en fin opplevelse. Liv Inger Somby hadde noen sterke historier fra kvinner og noen menn i forkant av paneldiskusjonen. Det var nok det som gjorde kanskje mest inntrykk på meg, forteller ordfører Vasara

– Hva er kommunens rolle i slike arrangement?

– Jeg tenker at min rolle som ordfører i slike diskusjoner først og fremst handler om å fremme tanker om hvordan kommunen som organisasjon, i møte med folk fra vugge til grav, kan være en bevisst og årvåken aktør rundt disse spørsmålene. Kommunen har nylig vedtatt en handlingsplan mot vold i nære relasjoner, der Diehtosiida så sent som for en måned siden var smekkfull av barnehageansatte og lærere på kurs om seksuelle overgrep. Samtaler er viktig og bra, men det handler også om kunnskap, bevisstgjøring og – viktigst av alt – å forsøke å implementere oppfølging i de apparatene kommunen råder over, avslutter Vasara.

Máze i sentrum

Lørdagen flyttet hele arrangementet til Máze, der man hele dagen hadde events og kvelden ble avsluttet med intim og akustisk konsert på gymsalen. Litt nostalgi over det hele med bygdas store musiker Johan Sara Jr og Mari Boine for aller første gang på scenen i den lille tidligere nedemningstruede samebygda. Bare i underkant av 60 mennesker overvar konserten, men stemningen var magisk og emosjonell.

– Hel topp. Fint å avholde konsert i hjembygda og i en slik anledning i forhold til et veldig viktig tema. Bare synd vi ikke har et skikkelig lokale for slikt, sier Sara jr. etter sin del av konserten.

Johan fremførte nydelig rolige låter som gjorde at roen senket seg i kroppen, og tok også en sterk låt fra et kommende og avsluttende album i hans triologi, der siste albumt er dedikert hans røtter fra det sjøsamiske. Plata kommer til høsten.

Inspirert og utmattet

Mari Boine var berørt av opplevelser gjennom de siste dagene.

–  Jeg syns det er veldig viktig å ha et slikt arrangement i Sápmi og løfte fram temaet i offentligheten i Sápmi. Statistikken taler jo for seg og viser også at det er absolutt nødvendig at vi begynner å snakke mer åpent om disse temaene. All ære til Dáiddadállu for et modig og dyktig gjennomført arrangement.

– Inspirert?

– Jeg er både veldig inspirert og ganske utmattet av disse intense dagene men er veldig glad for å ha deltatt.

–  Første gang i Máze på scenen, spesielt?

– Konserten i Máze var fin og sterk, men jeg er ganske forundret over at så få fra bygda kom på konserten. Det må jeg ærlig si. Jeg forsto det ellers sånn at konserten var annonsert som åpen for alle, avslutter verdensartisten smilende.

  • I papirutgaven var fotokrediteringen falt bort. Vi presiserer at fotograf er Susanne Hætta.