I oktober feirer Alta museum 40 år. Ildsjelen Gunnar Iversen på 86 år minnes da museet for første gang så dagens lys i en kjeller i 1978.

Startet i en kjeller

– I 1976 hadde Halvard Heitmann, som var interessert i lokalhistorie, funnet og restaurert noen gamle skiferverktøy som han stilte ut på et seminar i Alta og disse gjenstandene fikk vi stille ut og vise fram da vi i 1978 i Alta historielag startet et museumsutvalg, sier Iversen.

Han forteller at datidens lokale befant seg i en kjeller på Komsa skole.

– Vi fikk låne lokalet – og i tillegg til skiferverktøyene – fant jeg blant annet en gammel Nordlandsbåt på Amtmannsnes. Jeg saget løs akterenden på båten som jeg satt opp mot veggen i kjelleren slik at det så ut som den så hel og fin ut. I og rundt båten la jeg masse gamle garn og noter, og det var starten på Alta museum, sier Iversen, som husker det kom masse folk som ville se på de gamle gjenstandene.

– Vi hadde ikke så mange ting i starten, men det ble populært og folk likte det de fikk se. Vi førte også protokoll, for det kom mange med gamle gjenstander som vi kunne vise fram. Etter få år «vokste» vi ut av lokalet og fikk tilbud om å låne et lokale på rådhuset, men det egnet seg ikke. Vi  flyttet derfor til ungdomskoleinternatet i Gamle sentrum. Der utviklet vi utstillingen og museet i tre og et halvt år, erindrer Iversen.

Kommunen tok over

Han sier museet ble drevet på dugnad de første årene.

– Ideen bak var å vise fram masse av Altas historie, alt på dugnad, forteller Iversen som opplyser at kommunen etter noen år overtok museet.

– Det ble bestemt, rent politisk at kommunen skulle opprette et eget museumsutvalg, sier Iversen, som ikke ga slipp på sin interesse for historie da han ble ansatt ved biblioteket.

– Mine første arbeidsoppgaver på biblioteket, som hadde en veldig godt arbeidsmiljø, var å restaurere gamle bøker og etter hvert startet jeg med slektsforskning på mikrofilm som vi brukte på den tiden. Det var og ble veldig populært blant Altas befolkning, minnes 86-åringen.

Senere reiste det seg et praktbygg i Hjemmeluft, som fikk den meget prestisjetunge prisen som årets europeiske museum i 1993.

Flere ideer

– Hvordan synes du museet har utviklet seg i disse 40-årene?

– Det har jo blitt et kjempeflott bygg og helleristningene har fått stor plass og er sentral i det hele, sier Iversen som kommer med noen tips om hva museet kan videreutvikle:

– I Altafjorden har man drevet med fiske i over 1000 år. Alta var også Finnmarks største fiskerikommune på 60 og-70-tallet, og dette er en en stor del av Altas historie som har blitt lite framhevet, sier Iversen som fortsetter:

– I Alta har vi også en av verdens nordligste furuskoger, og denne burde man fortelle mer om. På helleristningene er det blant annet flere elger og det tyder på at Alta har hatt skog i mange tusen år. Mange turister blir ofte overrasket når de ser hvor mye stor skog vi har i Alta. Dette bør turistnæringen dra nytte av, mener Iversen.