Samlet politisk miljø med Høie-krav:

– 150 av de 280 fødende i regionen må få føde her

Krever også en helhetlig ROS-analyse av helsetilbudet for Alta-regionen.
New Articles

Det går nå en klar melding til helseminister Bent Høie om å levere vesentlig mer av løftene om helsetilbud til Altas befolkning. Ett av de mange konkrete kravene er knyttet til at kvinner i Alta og Kautokeino i økende grad må til Hammerfest for å føde. Statistikken viser at tidligere kunne en av tre fødende føde på fødestua i Alta, nå føder kun hver fjerde her.

Alta-ordfører Monica Nielsen (Ap) har over tid frontet kravene fra et samlet politisk miljø i regionen. Nielsen kom inn i politikken gjennom kvinnenettverket i Aps kamp for nettopp fødeavdeling, og det har vært en av ordførerens høyest prioriterte oppgaver.

I kravet fra politikerne heter det:

«Alta kommunes skisseprosjekt for fødeavdeling må gjennomgås, og arbeidet med utarbeidelse av plandokumenter igangsettes. Dagens fødetilbud må styrkes betraktelig. Utviklingen går i feil retning, og antallet fødsler ved Klinikk Alta er redusert fra 106 fødsler i 2010 til 67 i 2018. Måltallet bør være minimum 150.»

ROS

Formannskapet fikk i siste kommunestyremøte arbeidsordre om å utarbeide et høringssvar som skulle være kommunestyrets høringssvar til helsemiinster Bent Høie på regjeringslovnaden om at det skal etableres vesentlig mer helsetilbud ved Klinikk Alta. I høringsuttalelsen som fikk enstemmig tilslutning og var utarbeidet av gruppelederne i kommunestyret, har også risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fått en vesentlig plass.

Formannskapet fikk i siste kommunestyremøte arbeidsordre om å utarbeide et høringssvar som skulle være kommunestyrets høringssvar til helsemiinster Bent Høie på regjeringslovnaden om at det skal etableres vesentlig mer helsetilbud ved Klinikk Alta. I høringsuttalelsen som fikk enstemmig tilslutning og var utarbeidet av gruppelederne i kommunestyret, har også risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) fått en vesentlig plass.

I tilknytning til formannskapsmøte onsdag tok Venstres Trine Noodt opp hvor kommunestyrets spørsmål om å utarbeide ROS for Alta-regionen, og hvor denne saken stod. Hun etterlyste også hva Alta kommune har gjort for å få tilgang til Helse Nords ROS for Finnmark og Alta-regionen i forbindelse med Korona-krisen.

– Ikke noe nytt. Helse Nord gir ikke oss tilgang til risiko- og sårbarhetsanalysen, informerte rådmann Bjørn-Atle Hansen og vedgikk at det ikke var gjort noe for å kartlegge muligheten for å utarbeide en lokal ROS for Alta-regionen.

– Det eneste vi kan si sikkert er at det vil koste millioner, og med erfaringene fra de utredningene Altra kommune har gjort, blant annet Oslo Economics om sykehusstrukturen. Da hadde Oslo Economics problemer med å få ut data fra helseforetakene, og det vil gjøre en risiko- og sårbarhetsanalyse lite aktuell, hevdet rådmannen.

Det skal imidlertid gjøres nye framstøt mot Helse Nord, og politikerne vil på et senere tidspunkt avgjøre hvordan de skal håndtere spørsmålet.

Hele uttalelsen

På vegne av kommunestyet vedtok godkjente formannskapet enstemmig følgende uttalelse utarbeidet av gruppelederne i kommunestyret:

Formannskapet i Alta viser til Jeløya og Granavollen erklæringen og vedtaket om vesentlig styrking av sykehustjenestene i Alta. Prosessen, som ble vedtatt i regjeringsplattformene, er nå gjennomført, og Helse Nord har levert rapporten «utvikling av spesialisttilbudet ved klinikk Alta» til departementet.

Alta har tverrpolitisk hatt store forventninger til styrkingen som skal komme. Vi ser etter gjennomgangen av rapporten at konklusjonene ikke vil gi den vesentlige styrkingen som er vedtatt i de to regjeringsplattformene.

Formannskapet i Alta anmoder helse og omsorgsdepartementet og statsråd Bent Høie om å påse at den vesentlige styrkingen, som er vedtatt, blir realisert.

Formannskapet i Alta vil i denne sammenhengen vise til følgende punkter helse og omsorgsdepartementet og statsråden bør sørge for at Helse Nord iverksetter for befolkningen i Alta-regionen:

  • En helhetlig ROS-analyse for akuttberedskapen i Alta kommune og nabokommunene. I denne må statistikk på antallet pasienter fra Alta og Kautokeino, som i dag behandles i Hammerfest, inngå. Samt en egen risikovurdering på værforhold og stengte fjelloverganger/sykehusveier.
  • Alta kommunes skisseprosjekt for fødeavdeling må gjennomgås, og arbeidet med utarbeidelse av plandokumenter igangsettes. Dagens fødetilbud må styrkes betraktelig. Utviklingen går i feil retning, og antallet fødsler ved Klinikk Alta er redusert fra 106 fødsler i 2010 til 67 i 2018. Måltallet bør være minimum 150.
  • Antall sengeposter ved Klinikk Alta i regi av Finnmarkssykehuset må dobles. Videre må det komme ytterligere økning i tråd med befolkningsutvikling og demografiske forhold.
  • Åpningstider på tradisjonell røngten, CT og MR må være ordinær arbeidstid alle virkedager, og det må være beredskap 24/7.
  • Økning i antall spesialister ved klinikk Alta, med fast arbeidssted i Alta må komme ihht tidligere lovnader.
  • Etablerte og nye avtalespesialister må kunne etablere praksis i Klinikk Alta. Alta kommune kan stille mer arealer til disposisjon, indremedisin, geriatri og gynekologi prioriteres først.
  • · Styrking av laboratoriefunksjoner og etablering av blodbank ved Klinikk Alta. Slik at pasienter slipper reise, og det gis mulighet til å gi blod i Alta.
  • Antallet ambulansebiler økes til et nivå som gjør ambulansebil bytte på Skaidi unødvendig.
  • Retningslinjene for hvor pasienter skal sendes må gjennomgås. Dette gjelder spesielt ved akutte hendelser. Vakthavende lege må gis større myndighet til å avgjøre hvor pasienten skal sendes. Det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra Helse Nord, Finnmarkssykehuset og Alta kommune som utarbeider systembaserte faglig begrunnet retningslinjer som vil bidra til dette.
  • E-helse. Nye teknologiske løsninger som bidrar til at flere tjenester gis lokalt bør styrkes.
  • Sammenslåingen av Finnmarksykehuset og UNN gjennomføres i henhold til vedtak.

Formannskapet vil også påpeke behovet for tilstrekkelig ambulansefly i Alta, og at det ikke er gjennomført en risiko- og sårbarhets analyse (ROS). Ambulansefly stasjonert i Alta er avgjørende for syketransporten i hele Finnmark.

De utfordrende situasjonene kommunene i Altaregionen står i hver vinter med stengte veier til sykehus må vektlegges. De dramatiske tallene for denne vinteren er:

«E6 Sennalandet, Alta- Kvalsund: 48 stengninger og 86 kolonnekjøringer. RV 94, Kvalsund–Hammerfest: 30 stengninger og 16 kolonnekjøringer. E6 Kvænangsfjellet, Alta – Tromsø: 77 stengninger og 44 kolonnekjøringer.»

Dette i tillegg til Koronna-krisen vi står i bekrefter nødvendigheten med akuttsykehus med fødeavdeling i Hammerfest, Kirkenes og Alta. En slik organisering vil levere godt på Jeløya og Granavollen erklæring.

I tillegg er det god samfunnsøkonomi å bruke helsekronene på behandling fremfor transport.

Formannskapet i Alta forventer at det bevilges nødvendige midler til å realisere den vesentlige styrkingen av sykehustjenester som er vedtatt i regjeringsplattformene.

Det er avgjørende at det fra helse og omsorgsdepartementet og regjering synliggjøres at det også skal følge penger med prosjektet på vesentlig styrking av tilbudet i Alta og at disse midlene bevilges.

Avslutningsvis vil formannskapet i Alta påpeke at konklusjonene i rapporten gjennomføres snarest, slik at man er i gang med de første stegene til vesentlig styrking av sykehustjenester i Alta. Øvrige tiltak som må på plass fremgår av denne henvendelsen for å levere på regjeringsplattformene.

De politiske partiene i Alta ser frem til videre dialog og oppbygging av tilbudene ved klinikk Alta i tråd med intensjonene i Jeløya og Grannavollen erklæringen.