– Jeg sto og øvde meg med den nye rosa fluestanga mi i Øvre Sierra, og fikk holde på for meg selv, vi har en familiekoloni der. Jeg kunne ikke skjønne hvorfor jeg ikke fikk kasta ut flua, men det hadde sin naturlige årsak. Den sto fast i leggen min, jeg hadde fisket meg selv, en stor 60- kilos hunnlaks, ler Lise Lotte Heitmann.
Flua satt godt fast
Hun fortellere at hun tross alt var ved godt mot etter den første fiskeulykken som skjedde i juni: – Jeg fikk hjelp av storesøster Anne Brynhild, som bisto meg som ambulansesjåfør og kjørte meg ned på legevakta.
Flua satt godt fast, dypt inn til beinet, og det tok tre kvarter å få fjernet den. Men det positive i den historien, var at hun fikk ulykkesflua med seg hjem igjen, og at Anne Brynhild var snartenkt nok til å kaste en flaske Baileys inn i bilen før de kjørte ned til akutten.
– Den fikk jeg som Baileys-medisin da vi kjørte tilbake etterpå, sier hun fornøyd.
En ulykke kommer sjelden alene
Hun forklarer at hun også hadde vært på legevakten dagen før på grunn av et uhell da hun skulle snekre platt på egen hånd. Da slo hun hull i hodet, ulykken skjedde da hun skulle reise seg og slo hodet i et vindskibord. Da legen skulle lime hullet i hodet var han litt uheldig å limte hanskene sine fast i hodet hennes.
– De på legevakta flirte jo litt da de så i journalen hvorfor jeg hadde vært der dagen før, forteller Lise Lotte Heitmann.
Hun innrømmer at hun har vært tre ganger på legevakten i sommer, og at to av ulykkene hennes skyldes at hun fluefisket. For to uker siden var hun og Elisabeth Heitmann og fisket sammen i Eibyelva, da var uhellet ute igjen.
Fast på kroken igjen
– Jeg sto i elva og gjorde meg klar til å kaste, Lise Lotte sto bak meg i elva med den nye stanga si. Like før jeg kasta tenkte jeg å si – jeg liker ikke at du står bak meg. Så kasta jeg, og der satt hun fast, det var fort gjort, sier Elisabeth.
– Jeg og Elisabeth er litt uvørne når vi fisker, jeg sto bak henne og var opptatt med å få ut min egen flue da hun kastet ut flua si – og heliske, der sto den fast i fingeren min. Elisabeth fikk bare pent kjøre meg ned på legevakta siden det var hun som krøket meg. Det hadde vært mye triveligere å få en laks på omså 7 kilo, sier Lise Lotte, og ler.
Foretrekker laks
– De på legevakta sa at jeg var i godt selskap, de får daglig inn en pasient som trenger hjelp med å fjerne fiskekroker, sier Lise Lotte Heitmann.
Hun forteller at Elisabeth var for beskjeden til å si i fra på legevakten at hun ville ha tilbake flua, så den ble kasta rett i søpla.
– Det var synd, det kunne vært ei god flue, sier Lise Lotte tenksomt. Hun skynder seg å tilføye: – Nå vil jeg ha en stor laks på kroken.
Typisk sommerpasient på legevakta
– Det er ikke sjeldent at det kommer inn noen som har fått en lakseflue fast i bakhodet, eller i en finger. Eller det kan være andre typer fiskekroker som de trenger hjelp til å bli kvitt, sier assisterende avdelingsleder for legevakta i Alta kommune, Wenche Andersen.
Fiskerne stikker innom legevakta merkbart oftere enn ellers i sesongen. Hun bekrefter at det å få seg selv på kroken er en typisk sommergreie, og at det er noe de ansatte ved legevakta har merket godt i sommer.
Ikke bare fluefiskerne som krøkes fast
– Er det slik at fluefiskerne utmerker seg?
– Nei, det vil jeg ikke si, det er alle sammen. Det er mange fritidsfiskere i Alta. Vi har alle de nye bedriftene som driver med fisketurister som kommer. Det er en del turister, det merker vi. Mye utenbys fra, folk som er på ferie, folk som er på gjennomreise, men også fra cruiseskipene når de kommer. Der er det mye eldre folk, så selv om de har helsepersonell om bord, så hender det et de faktisk må komme innom her. Alle snakker ikke engelsk, da må vi skaffe tolk, noen ganger kan det ta litt tid, men det løser seg som oftest, sier Andersen.
Hun legger til at det er ikke noen spesiell aldersgruppe eller kjønnsfordeling i forhold til de fiskerne som bruker legevakta på sommeren, det er godt fordelt.
– Det er mange fiskere i Altaelva, og alle er kanskje ikke like rutinerte, sier avdelingslederen, og legger til at det vanligvis pleier å være en grei affære å få folk av kroken.
– Har dere tatt vare på noen av krokene?
– Vi har ingen trofesamling, krokene går rett i søpla. Men er det ei spesiell flue så vil fiskerne gjerne ha den med seg hjem igjen. Kanskje fordi at de skal de fikse på den, eller kanskje binde en likedan flue igjen, sier hun.
Ta ut kroken selv, eller til legevakta?
– Noen tar ut kroken selv, men de krokene som sitter dypest der klarer vel folk rett og slett ikke å få ut selv, så da kommer de hit, sier Andersen.
– Anbefaler du å dra til legevakt og ikke dra den ut selv?
– Det er klart at skal du begynne å grave ned i der selv, så er det er jo en infeksjonsfare. Og hvis det da har vært en krok som har vært i kontakt med fisk eller jord, og hvis fiskeren ikke har fått stivkrampevaksine, så må de få en oppfriskning med den. Det er alltid en infeksjonsfare når man stikker hull i huden slik man gjør når kroken blir sittende skikkelig fast, og den kan jo sitte veldig godt fast. Vi har opplevd at den må skjæres ut, sier Andersen.
Ny lærdom
Når det gjelder Lise Lotte, så har sommerens hyppige besøk på legevakta gjort både henne og nærmeste familie mer oppmerksom på verneutstyr.
– Min mor har kjøpt hansker til meg slik at jeg ikke krøker fingrene igjen. Også er jeg utrolig glad for at øynene fortsatt er i behold, sier hun til slutt.